Barnet viser tegn på innagerende atferd
Logg inn for å fjerne annonser
Virker tilbaketrukket, engstelig, på vakt, forsiktig, nervøs, ensom, trist, har lavt selvbilde, søvnproblemer, angst, depressive symptomer, frykt for å mislyktes, skyldfølelse etc.
Svært god fungering
Barnet fremstår trygt, åpent og følelsesmessig balansert. Det deltar aktivt i lek og samspill, uttrykker følelser fritt og har en tydelig tro på egen mestring og verdi.
God fungering
Barnet viser noe forsiktighet i nye situasjoner, men finner seg raskt til rette. Det søker støtte ved behov og viser evne til både glede og følelsesregulering i hverdagen.
Adekvat fungering
Barnet kan virke stille og tilbaketrukket i perioder, særlig i uvante situasjoner. Det trenger hjelp for å uttrykke følelser og bygge sosial trygghet, men responderer positivt på støtte.
Dårlig fungering
Barnet virker ofte trist, engstelig eller på vakt. Det trekker seg unna lek og sosialt samspill, uttrykker lav mestringstro og har vansker med å håndtere følelsesmessige belastninger. Det kan vise tegn på søvnvansker, skyld eller frykt for å gjøre feil.
Kritisk fungering
Barnet viser alvorlig innagerende atferd med vedvarende tristhet, angst, sosial tilbaketrekning og lavt selvbilde. Det fremstår følelsesmessig lukket, har begrenset kontakt med omgivelsene og viser tegn på psykisk lidelse. Umiddelbare tiltak og grundig kartlegging er nødvendig.
Artikkel
Innagerende atferd – når følelsene vender innover
Barn i alderen 3–5 år skal i hovedsak vise glede, nysgjerrighet og sosial utfoldelse. Når barnet fremstår tilbaketrukket, engstelig eller trist over tid, kan det være tegn på underliggende emosjonelle belastninger. Innagerende atferd er ofte mindre synlig enn utagering, men kan ha like alvorlige konsekvenser.
Hvordan dette påvirker barnet nå
Et barn med innagerende atferd deltar lite i lek og sosialt samspill, uttrykker få følelser og virker ofte usynlig i gruppen. Det kan ha søvnproblemer, bekymringer, lav selvtillit og en grunnleggende opplevelse av ikke å være god nok. Dette gir redusert trivsel, lav mestring og svekkede relasjoner.
Langsiktige konsekvenser ved manglende støtte
Uten hjelp kan innagerende atferd utvikle seg til angstlidelser, depresjon eller tilbaketrekning fra fellesskapet. Barnet risikerer å ikke bli sett eller forstått, og kan få langvarige vansker med sosial deltakelse, læring og selvfølelse.
Hvordan du kan observere og vurdere
Du bør være oppmerksom på barnets følelsesuttrykk, deltakelse i lek, selvbilde og reaksjoner på krav og nye situasjoner. Samtal med foresatte og barnehagen om barnets humør, søvnmønster, frykt og evne til å vise glede. Bruk kartleggingsverktøy ved behov.
Tiltak for å støtte barnet
Du kan støtte barnet gjennom trygge relasjoner, emosjonsveiledning og tilpassede forventninger. Veiled foresatte og barnehagepersonale i å møte barnet med varme, anerkjennelse og struktur. Ved vedvarende symptomer bør barnet vurderes for videre utredning i samarbeid med helsestasjon eller BUP.
Spørsmål som bør undersøkes:
- Har barnet erfart tap, utrygghet eller ustabil omsorg?
- Får barnet tilstrekkelig emosjonell støtte og bekreftelse hjemme og i barnehagen?
- Viser barnet tegn på angst, skyldfølelse eller depresjon?
- Hvordan oppfatter barnet seg selv, og hvilke mestringsopplevelser får det?
