Barnet viser utagerende atferd: Har mange konflikter med og/eller slår andre barn
Logg inn for å fjerne annonser
Svært god fungering
Barnet viser god impulskontroll, håndterer konflikter verbalt og søker hjelp fra voksne ved behov. Det samarbeider godt med jevnaldrende og viser empati og respekt i samspill.
God fungering
Barnet har tidvis konflikter med andre barn, men reagerer sjelden fysisk. Det lar seg veilede og roer seg raskt. Det forstår andres grenser og forsøker å gjenopprette kontakt etter uenigheter.
Adekvat fungering
Barnet kommer ofte i konflikt og kan av og til slå eller dytte. Det har vansker med å kontrollere impulser i krevende situasjoner, men lar seg påvirke av voksenstøtte og viser vilje til å samarbeide.
Dårlig fungering
Barnet har hyppige og intense konflikter med jevnaldrende, og reagerer ofte med fysisk aggresjon. Det viser liten evne til å regulere sinne eller forstå andres grenser. Atferden virker sosialt hemmende.
Kritisk fungering
Barnet viser gjennomgående utagerende atferd med gjentatt fysisk aggresjon mot andre barn. Det reagerer voldsomt på små frustrasjoner, har lav frustrasjonstoleranse og lar seg i liten grad veilede. Atferden skaper uro og krever akutte tiltak.
Artikkel
Utagerende atferd – når følelsene blir fysiske
I førskolealderen kan barn teste grenser og uttrykke sterke følelser gjennom kropp og språk. Når barnet gjentatte ganger slår, dytter eller har mange konflikter med andre barn, er det et signal om at det strever med følelsesregulering og sosial forståelse.
Betydning for barnet her og nå
Utagerende barn havner ofte i konflikt, får negative tilbakemeldinger og strever med å bygge stabile vennskap. Det får redusert tilgang til sosial læring og kan oppleve seg selv som «slem» eller mislykket. Barnet bruker ofte fysisk atferd for å uttrykke behov, frustrasjon eller utrygghet.
Langsiktige konsekvenser ved vedvarende utagering
Uten støtte kan utagerende atferd bli et fast mønster som hemmer barnets utvikling. Det øker risikoen for sosial isolasjon, lav selvfølelse, skolevansker og psykiske utfordringer. Relasjoner preget av konflikt og avvisning svekker tilknytning og læringsutbytte.
Hvordan du kan observere og vurdere
Du bør observere når konfliktene oppstår, hva som utløser dem, og hvordan barnet reagerer i etterkant. Hvordan responderer det på grensesetting og støtte fra voksne? Innhent informasjon fra barnehage og foresatte om barnets sosiale fungering, følelsesregulering og utviklingshistorie.
Tiltak for å støtte barnet og regulere atferd
Du kan veilede foresatte og barnehagepersonale i hvordan de kan jobbe med tydelige rammer, forutsigbarhet og følelsesstøttende veiledning. Positiv forsterkning ved ønsket atferd og strukturert lek med voksne kan hjelpe barnet å bygge reguleringsferdigheter. Ved vedvarende eller alvorlig utagering bør barnet vurderes for videre utredning og tiltak gjennom helsestasjon eller BUP.
Spørsmål som bør undersøkes:
- Har barnet erfaringer med utrygghet, inkonsekvent grensesetting eller stress i hjemmet?
- Får barnet tilstrekkelig støtte til følelsesregulering fra voksne?
- Er det utviklingsforstyrrelser, språk- eller reguleringsvansker som påvirker atferden?
- Hvordan opplever barnet relasjonene sine til jevnaldrende og voksne?
