Barnets evne til selvregulering er begrenset
Logg inn for å fjerne annonser
Har vansker med å håndtere ventetid, regulere temperament, får lett raseriutbrudd, plutselige følelse- og humørendringer.
Svært god fungering
Barnet har god evne til selvregulering. Det tåler ventetid, håndterer skuffelser og regulerer følelsene sine på en aldersadekvat måte. Det søker støtte ved behov og finner raskt tilbake til ro.
God fungering
Barnet viser evne til selvregulering i de fleste situasjoner, men kan trenge hjelp i krevende eller uvante settinger. Det tar imot veiledning og roer seg med støtte fra voksne.
Adekvat fungering
Barnet har varierende reguleringsevne. Det blir lett frustrert og kan ha vansker med å vente eller takle skuffelser, men roer seg relativt raskt med voksenstøtte.
Dårlig fungering
Barnet har gjennomgående vansker med å regulere temperament og følelser. Det reagerer med sterke utbrudd, impulsivitet eller tilbaketrekning ved små frustrasjoner, og strever med å finne ro, selv med støtte.
Kritisk fungering
Barnet har svært lav selvregulering og reagerer med intense raseriutbrudd eller plutselige følelsesendringer. Det lar seg vanskelig trøste eller veilede og fremstår overveldet og ute av stand til å kontrollere egne reaksjoner.
Artikkel
Selvregulering – en nøkkelferdighet i utviklingen
Evnen til å regulere egne følelser, impulser og atferd er en grunnleggende ferdighet som utvikles i samspill med trygge og tilgjengelige voksne. I alderen 3–5 år forventes det at barnet gradvis klarer å vente, håndtere motgang og uttrykke følelser på en sosialt tilpasset måte.
Betydning for barnet her og nå
Et barn med begrenset selvregulering kan ofte oppleves som krevende, impulsivt eller uforutsigbart. Det får lettere konflikter med både voksne og andre barn, og strever med å følge strukturen i barnehagen. Barnet kan være i vedvarende stress, og får redusert utbytte av lek, læring og sosialt samspill.
Langsiktige konsekvenser ved vedvarende vansker
Dersom reguleringsvanskene ikke avtar med alderen, kan det føre til atferdsproblemer, emosjonelle vansker, sviktende selvfølelse og vansker med sosial tilpasning i skole og fritid. Det kan også være tidlige tegn på nevrobiologiske eller relasjonelle utfordringer.
Hvordan du kan observere og vurdere
Du bør legge merke til hvordan barnet håndterer overganger, ventetid, skuffelser og grensesetting. Hvordan reagerer det følelsesmessig, og hvor raskt finner det tilbake til ro? Samtal med barnehagen og foresatte om mønsteret i barnets reaksjoner og hvilke situasjoner som utløser utfordringene.
Tiltak for å støtte selvregulering
Du kan veilede foresatte og barnehagepersonale i bruk av forutsigbarhet, struktur og følelsesstøttende voksenatferd. Visualisering, rolige overganger og bruk av emosjonsregulerende språk kan være nyttig. Ved tydelige vansker bør barnet vurderes for oppfølging via helsestasjon eller BUP.
Spørsmål som bør undersøkes:
- Har barnet fått trygg, regulerende voksenkontakt i tidlig barndom?
- Er det faktorer i omsorgsmiljøet som skaper stress eller uforutsigbarhet for barnet?
- Har barnet nevrobiologiske utfordringer som påvirker reguleringsevne?
- Får barnet støtte til å forstå og håndtere følelsene sine i hverdagen?
