Den ene eller begge foreldrene har en fysisk eller psykisk funksjonsnedsettelse
Logg inn for å fjerne annonser
Svært god fungering
Forelderen(e) har tilpasset hverdagen og omsorgen godt til funksjonsnedsettelsen. Barnet får stabil, trygg og tilstrekkelig omsorg. Det er etablert gode støttetiltak og barnet opplever lite belastning.
God fungering
Forelderen(e) har en funksjonsnedsettelse, men fungerer godt i det daglige. Barnet får dekket sine behov, og foreldrene søker hjelp ved behov. Enkelte situasjoner kan være krevende, men barnet opplever hovedsakelig trygghet.
Adekvat fungering
Funksjonsnedsettelsen påvirker foreldrenes kapasitet i perioder. Barnet får dekket de fleste behov, men det er tegn på ubalanse, rolleforvirring eller emosjonell belastning. Foreldrene forsøker å kompensere, men har begrenset støtte.
Dårlig fungering
Foreldrenes funksjonsnedsettelse gir vedvarende utfordringer i omsorgsutøvelsen. Barnet får ikke tilstrekkelig emosjonell eller praktisk støtte, og kan ta på seg oppgaver eller ansvar som ikke er aldersadekvate.
Kritisk fungering
Foreldrenes funksjonsnedsettelse fører til alvorlig omsorgssvikt. Barnet lever i utrygge omgivelser med mangel på tilsyn, følelsesmessig støtte og stabilitet. Det foreligger høy risiko for skjevutvikling og behov for akutte tiltak.
Artikkel
Foreldre med funksjonsnedsettelse kan gi god omsorg når det er tilstrekkelig støtte og struktur rundt familien. Det er viktig å vurdere hvordan funksjonsnedsettelsen påvirker hverdagsfungering, samspill og barnets trygghet. Ikke funksjonsnedsettelsen i seg selv, men hvordan den håndteres, avgjør om barnets utvikling fremmes eller hemmes.
Hvordan barnets situasjon påvirkes her og nå
Barnet kan oppleve god omsorg og trygghet selv om en forelder har en funksjonsnedsettelse, særlig dersom dette er åpent kommunisert og godt kompensert. Dersom det er lite støtte eller forelderen strever med egne behov, kan barnet føle ansvar, utvikle overtilpasning eller få svekket tilknytning. Barnet kan også kjenne på skam eller isolasjon dersom situasjonen ikke snakkes om.
Betydning for barnets utvikling over tid
Overbelastning, parentifisering og manglende tilknytning er risikofaktorer ved vedvarende ustabil eller utilstrekkelig omsorg. Samtidig kan barn utvikle robusthet, empati og ansvarsfølelse dersom de får vokse opp i trygge, forutsigbare rammer med støtte. Det er avgjørende at barnet ikke blir en kompenserende omsorgsperson.
Hvordan du kan observere og vurdere
Kartlegg hvordan funksjonsnedsettelsen påvirker hverdagslivet. Får barnet nok emosjonell støtte, grensesetting og hjelp til skole, vennskap og fritid? Observer barnets rolle i familien: Tar det ansvar for forelder eller søsken? Hvordan fungerer barnet emosjonelt og sosialt?
Tiltak for å bedre fungeringen
Tverrfaglig samarbeid er sentralt. Det kan være behov for avlastning, støttekontakt, foreldreveiledning eller praktisk bistand. Barnet kan ha nytte av samtalestøtte eller deltakelse i grupper for barn som pårørende. Hjelpetjenestene må sikre at barnets behov ikke overskygges av foreldrenes situasjon.
Spørsmål som bør undersøkes:
- Hvordan påvirker funksjonsnedsettelsen foreldrenes evne til å gi omsorg?
- Viser barnet tegn på parentifisering eller følelsesmessig belastning?
- Får familien tilstrekkelig praktisk og emosjonell støtte?
- Hvordan fungerer barnet i skole, relasjoner og fritid?
- Er det behov for tiltak for å sikre barnets utvikling og avlaste foreldrene?
