Det er et begrenset antall voksne som har ansvar for barnet, og det er kontinuitet rundt hvem som ivaretar barnet
Logg inn for å fjerne annonser
Svært god fungering
Barnet har en liten og stabil gruppe voksne som kjenner det godt og følger det tett opp i hverdagen. Det er tydelig kontinuitet, og barnet viser trygghet og tilknytning til de som har ansvar for det.
God fungering
Barnet har en oversiktlig gruppe voksne rundt seg, og det er forutsigbarhet i hvem som ivaretar det. Selv om noen voksne bytter på å følge opp, oppleves omsorgen som trygg og sammenhengende.
Adekvat fungering
Barnet har kontakt med mange voksne, og det varierer noe hvem som har ansvar. Kontinuiteten er ujevn, og barnet kan virke usikkert eller forvirret i møte med skiftende omsorgspersoner.
Dårlig fungering
Barnet blir fulgt opp av mange ulike voksne, og det mangler forutsigbarhet og struktur. Det ser ut til at barnet har vansker med å knytte seg til voksne og viser utrygghet i overgangssituasjoner.
Kritisk fungering
Det er ingen tydelig struktur eller kontinuitet i hvem som har ansvar for barnet. Barnet forholder seg til stadig skiftende voksne og fremstår gjennomgående utrygt, søkende eller følelsesmessig ustabilt. Situasjonen gir alvorlig grunn til bekymring.
Artikkel
Få og stabile voksne – en forutsetning for trygghet og tilknytning
For barn i alderen 3–5 år er det avgjørende med stabile og forutsigbare voksne rundt seg. Når barnet vet hvem som har ansvar, og disse voksne er til stede over tid, gir det grunnlag for trygghet, tilknytning og emosjonell regulering.
Hva stabil voksenkontakt betyr for barnet her og nå
Barn som har et begrenset antall trygge voksne å forholde seg til, får forutsigbarhet i hverdagen. Det skaper trygghet i overgangssituasjoner, styrker barnets relasjoner og gjør det lettere for barnet å be om hjelp, vise følelser og delta aktivt i samspill.
Langsiktige konsekvenser ved manglende kontinuitet
Dersom barnet stadig må forholde seg til nye voksne, svekkes muligheten for å danne stabile relasjoner og trygg tilknytning. Dette kan føre til utrygghet, reguleringsvansker, lav tillit til voksne og forsinkelser i sosial og emosjonell utvikling. Risikoen for relasjonelle og atferdsmessige utfordringer øker.
Hvordan du kan observere og vurdere
Du bør kartlegge hvor mange voksne som har daglig ansvar for barnet, og i hvilken grad det er kontinuitet i oppfølgingen. Se etter hvordan barnet reagerer i møte med kjente og ukjente voksne, og om det viser tillit, søker støtte og uttrykker trygghet.
Tiltak for å sikre stabil voksenkontakt
Du kan veilede foresatte i å redusere antall voksne barnet må forholde seg til. Fremhev betydningen av faste rutiner og forutsigbarhet i samspill. Ved stor grad av ustabilitet bør det vurderes organisatoriske tiltak og eventuell oppfølging fra hjelpeapparatet.
Spørsmål som bør undersøkes:
- Hvor mange voksne har ansvar for barnet daglig, og hvor stabil er denne gruppen?
- Viser barnet trygghet og tilknytning til noen bestemte voksne?
- Har barnet erfaringer med brudd, flytting eller relasjonell ustabilitet?
