Det er kun én forelder i hjemmet

Logg inn for å fjerne annonser

Svært god fungering

Den enslige forelderen ivaretar barnets behov på en trygg, stabil og utviklingsstøttende måte. Barnet opplever forutsigbarhet, emosjonell tilgjengelighet og tilstrekkelig sosial støtte gjennom et godt utbygget nettverk.

God fungering

Forelderen har noe økt belastning, men klarer å ivareta barnets behov. Hverdagen er preget av rutiner og tilstrekkelig støtte, selv om enkelte situasjoner kan være krevende. Barnet trives og har god tilknytning til forelder og andre voksne.

Adekvat fungering

Forelderen forsøker å ivareta barnet, men strever tidvis med tid, overskudd eller struktur. Barnet får dekket grunnleggende behov, men opplever også perioder med emosjonell eller praktisk utilgjengelighet.

Dårlig fungering

Den enslige forelderen har store omsorgsutfordringer, og barnet får ikke nok støtte, trygghet eller forutsigbarhet. Økonomiske, psykiske eller sosiale belastninger påvirker barnets utviklingsmiljø negativt.

Kritisk fungering

Barnets omsorgssituasjon er alvorlig svekket som følge av manglende kapasitet hos den ene omsorgspersonen. Det finnes ikke tilstrekkelig støtte fra nettverk eller tjenester, og barnet er i risiko for alvorlig omsorgssvikt.

Artikkel

Å vokse opp med én forelder kan være en trygg og god erfaring, men det stiller høye krav til omsorgsgiverens kapasitet og støtteapparat. I skolealderen trenger barnet både struktur, emosjonell tilgjengelighet og opplevelse av tilhørighet og trygghet.

Hvordan barnets situasjon påvirkes her og nå

Enslige foreldre kan gi stabil og god omsorg, særlig når det finnes nettverk eller støtte som avlaster. Barnet kan utvikle god selvfølelse og trygg tilknytning. Men hverdagen kan også bli preget av stress, tidsnød eller emosjonell fraværenhet. Barnet kan føle ansvar for forelderen, eller få mindre oppmerksomhet og veiledning i sin utvikling.

Betydning for barnets utvikling over tid

Barn i enslige omsorgssituasjoner som ikke kompenseres av støtte fra nettverk, risikerer å få langvarige belastninger. Økt sårbarhet for psykiske vansker, lav selvfølelse og rolleforvirring er mulige konsekvenser. Med god støtte og en trygg relasjon til den ene forelderen, kan barnet derimot utvikle seg normalt og robust.

Hvordan du kan observere og vurdere

Vurder den enslige forelderens kapasitet: Er det tilstrekkelig overskudd, emosjonell tilstedeværelse og struktur? Hvordan fungerer barnet sosialt og følelsesmessig? Innhent informasjon fra skole/SFO om trivsel, fungering og relasjoner. Snakk med forelderen om hvilke støttespillere som finnes i hverdagen.

Tiltak for å bedre fungeringen

Foreldreveiledning, hjelp til struktur og tilgjengelig støtte (praktisk og emosjonell) kan være avgjørende. Det kan være aktuelt med fritidstilbud, nettverksarbeid eller støttekontakt. Tverrfaglig oppfølging bør vurderes der belastningen er høy.


Spørsmål som bør undersøkes:

  • Har den enslige forelderen tilstrekkelig kapasitet og overskudd i hverdagen?
  • Får barnet nok emosjonell og praktisk støtte fra forelder og nettverk?
  • Har barnet relasjoner til andre viktige voksne?
  • Opplever barnet ansvar eller belastning knyttet til foreldresituasjonen?
  • Trenger familien ekstra støtte for å sikre stabil omsorg over tid?

Logg inn for å fjerne annonser

Legg igjen en kommentar

Annonse

Logg inn for å fjerne annonser