Det er mye krangling og konflikter i hjemmet eller mellom fraskilte foreldre
Logg inn for å fjerne annonser
Svært god fungering
Foreldre håndterer uenigheter på en respektfull og rolig måte, også etter samlivsbrudd. Barnet skjermes fra konflikter og opplever stabilitet og trygghet i foreldresamarbeidet.
God fungering
Det forekommer uenigheter, men foreldrene forsøker å skjerme barnet og reparere relasjonen etter konflikter. Barnet kan merke spenning, men opplever hovedsakelig trygghet og støtte fra foreldrene.
Adekvat fungering
Barnet er vitne til konflikter eller får høre om dem. Foreldrene forsøker å begrense belastningen, men barnet merker uro og kan vise tegn på bekymring eller lojalitetskonflikt.
Dårlig fungering
Krangling og konflikt preger hjemmet eller relasjonen mellom fraskilte foreldre. Barnet eksponeres for sinne, bebreidelser eller utrygg stemning, og utvikler tegn på stress, uro eller emosjonell tilbaketrekning.
Kritisk fungering
Konfliktnivået er høyt og vedvarende, og barnet er jevnlig vitne til verbal eller fysisk aggresjon. Det dras inn i konfliktene, pålegges lojalitet og mister emosjonell trygghet. Barnets utvikling og psykiske helse er alvorlig truet.
Artikkel
Vedvarende konflikter mellom foreldre, enten i felles hjem eller etter samlivsbrudd, er en stor belastning for barn. I alderen 6–9 år utvikler barnet sterkere evne til å forstå og tolke andres følelser, og konflikter mellom foreldre kan oppleves som skremmende, forvirrende og destabiliserende.
Hvordan barnets situasjon påvirkes her og nå
Barnet kan reagere med uro, søvnvansker, skolevegring eller atferdsutfordringer. Det kan føle ansvar for å dempe konfliktene, trekke seg tilbake eller forsøke å megle mellom foreldrene. Hyppige og intense konflikter skaper uforutsigbarhet og gjør det vanskelig for barnet å finne ro og trygghet i hverdagen.
Betydning for barnets utvikling over tid
Langvarig eksponering for konflikter mellom foreldre øker risikoen for psykiske vansker, relasjonelle utfordringer og sviktende selvfølelse. Barnet kan utvikle negative samhandlingsmønstre og vansker med å regulere følelser. Et trygt og stabilt samspill med minst én forelder kan ha en beskyttende effekt.
Hvordan du kan observere og vurdere
Snakk med barnet om hvordan det opplever stemningen hjemme. Observer følelsesuttrykk, uro eller tegn på lojalitetskonflikt. Innhent informasjon fra skole om barnets fungering. Spør foreldrene hvordan konfliktene arter seg og hva som gjøres for å skjerme barnet.
Tiltak for å bedre fungeringen
Foreldreveiledning gjennom familievernkontor eller barnevern kan bidra til konfliktreduserende kommunikasjon og bedre samarbeid. COS-P eller samtaler med barn kan styrke relasjonen og hjelpe barnet med følelsesbearbeiding. Ved høy eller skadelig konflikt må det vurderes tiltak for å beskytte barnet.
Spørsmål som bør undersøkes:
- Hvor ofte og hvordan foregår konfliktene mellom foreldrene?
- I hvilken grad eksponeres barnet for krangling eller utrygg stemning?
- Hvordan påvirker konfliktene barnets trivsel, søvn, skolegang eller sosiale liv?
- Prøver barnet å megle, ta ansvar eller trekker seg tilbake?
- Har foreldrene vilje og evne til å redusere konfliktnivået og skjerme barnet?
