Familien er sosialt isolert og mangler nettverk
Logg inn for å fjerne annonser
Svært god fungering
Familien har et aktivt og støttende nettverk av venner, familie og naboer. De deltar i sosiale aktiviteter og har lett tilgang til praktisk og emosjonell støtte. Barnet er godt integrert i sosiale miljøer både i og utenfor skolen.
God fungering
Familien har et lite, men stabilt nettverk de kan lene seg på. De er ikke svært aktive sosialt, men har relasjoner som gir tilhørighet og støtte ved behov. Barnet har venner og opplever sosial trygghet i hverdagen.
Adekvat fungering
Familien har få eller svake sosiale relasjoner og begrenset kontakt med nærmiljøet. Foreldrene og barnet får delvis dekket sine behov for sosialt samspill, men er sårbare for isolasjon og mangler støtte i krevende situasjoner.
Dårlig fungering
Familien er sosialt isolert og har nesten ingen kontakt med venner, naboer eller slekt. Foreldrene føler seg alene, og barnet har få eller ingen nære relasjoner utenom skolen. Det er mangel på sosial støtte og tilhørighet.
Kritisk fungering
Familien er fullstendig isolert og frakoblet både formelle og uformelle nettverk. Det er ingen voksne utenfor hjemmet som kjenner barnet eller foreldrene. Isolasjonen påvirker barnets utvikling og trivsel negativt, og det er behov for akutt sosial støtte.
Artikkel

Et sosialt nettverk gir både foreldre og barn beskyttelse, støtte og tilhørighet. Når en familie er isolert, uten kontakt med nærmiljø, venner eller slekt, øker risikoen for omsorgssvikt, utenforskap og psykososiale utfordringer. For barn i alderen 6–9 år, er sosiale relasjoner avgjørende for trivsel og utvikling.
Konsekvenser her og nå
Barn i sosialt isolerte familier har ofte begrenset tilgang til jevnaldrende, noe som kan føre til ensomhet, redusert lek og sviktende utvikling av sosiale ferdigheter. Foreldrene mangler støttespillere, noe som kan føre til stress, utmattelse og lavere omsorgskapasitet. Barnet kan også bli oversett i offentlige systemer.
Langsiktige konsekvenser
Vedvarende sosial isolasjon kan føre til psykiske vansker hos barnet, lav selvfølelse og svekket tilknytning til fellesskap. Barnet risikerer å bli ekskludert både i skole og fritid. Manglende nettverk for foreldrene øker risikoen for at problemer ikke blir oppdaget eller håndtert i tide.
Kartlegging og vurdering
Du bør kartlegge familiens sosiale nettverk, både formelle og uformelle. Det er viktig å undersøke hvem familien har kontakt med, hvor ofte og i hvilke situasjoner. Barnets sosiale arenaer må vurderes, særlig i forhold til venner, skole og fritid.
Tiltak
Tiltak bør ha som mål å styrke familiens tilknytning til lokalsamfunnet. Det kan inkludere hjelp til deltakelse i fritidsaktiviteter, kobling til frivillige organisasjoner, foreldreveiledning og tilrettelegging for kontakt med skole eller andre tjenester. Barnet kan trenge støtte for å bygge vennskap og delta sosialt.
Spørsmål som bør undersøkes
- Har familien kontakt med andre voksne utenfor hjemmet?
- Har barnet venner og tilgang til sosiale arenaer?
- Hva er årsaken til isolasjonen – frivillig, praktisk eller relasjonell?
- Hvilke konsekvenser har isolasjonen for barnets trivsel og utvikling?
- Hvilke tiltak kan styrke familiens sosiale nettverk?