Foreldrene beskytter barnet fra voksne som viser uforutsigbar eller skremmende atferd
Logg inn for å fjerne annonser
Svært god fungering
Foreldrene er tydelig bevisste på barnets behov for trygghet og skjermer det konsekvent fra voksne som kan være skremmende eller uforutsigbare. De handler raskt dersom slike situasjoner oppstår, og setter alltid barnets trygghet først.
God fungering
Foreldrene beskytter i hovedsak barnet fra utrygge voksne, men kan i enkelte tilfeller undervurdere risiko. De handler likevel når de blir gjort oppmerksomme på situasjoner som kan være skadelige for barnet.
Adekvat fungering
Foreldrene ønsker å beskytte barnet, men har utfordringer med å vurdere eller handle i situasjoner hvor voksne viser skremmende eller uforutsigbar atferd. Barnet kan tidvis eksponeres for utrygghet.
Dårlig fungering
Foreldrene lar barnet oppholde seg i nærhet til voksne som oppfører seg truende, uforutsigbart eller skremmende. De avviser eller bagatelliserer barnets reaksjoner og beskytter det i liten grad.
Kritisk fungering
Barnet er jevnlig eksponert for voksne med skremmende eller uforutsigbar atferd, som ved rus, vold eller alvorlige psykiske vansker. Foreldrene svikter i å beskytte barnet, og det foreligger alvorlig omsorgssvikt.
Artikkel

Barn i alderen 3–5 år har et sterkt behov for forutsigbare og trygge voksne rundt seg. Når barn eksponeres for uforutsigbar eller skremmende atferd fra voksne, kan det gi alvorlige psykiske belastninger. Foreldrenes evne til å skjerme barnet i slike situasjoner er en viktig del av omsorgen.
Hvordan barnets situasjon påvirkes her og nå
Dersom barnet utsettes for voksne som roper, truer, gråter ukontrollert, er ruspåvirket eller ustabile, kan det skape stor uro, frykt og utrygghet. Barnet kan få vansker med å forstå hva som skjer, og utvikle symptomer som søvnvansker, uro, aggresjon eller tilbaketrekking. Når foreldre aktivt beskytter barnet, gir det trygghet og hjelper barnet å forstå at de voksne har kontroll.
Betydning for barnets utvikling over tid
Gjentatt eksponering for utrygge voksne kan sette dype spor. Barnet kan utvikle engstelig eller desorganisert tilknytning, lav selvfølelse og vansker med å stole på andre. Barnets evne til følelsesregulering og sosial fungering kan svekkes. Barn som skjermes og får hjelp til å bearbeide slike opplevelser, har bedre forutsetninger for god utvikling.
Hvordan du kan observere og vurdere
Gjennom hjemmebesøk og samtaler med barnet, foreldre og samarbeidspartnere kan du avdekke eksponering for uforutsigbare voksne. Vurder om foreldrene erkjenner risiko, og om de handler for å skjerme barnet. Undersøk også barnets reaksjoner og tegn på stress. Barnehagen kan være en viktig informasjonskilde for hvordan barnet fungerer i trygge omgivelser.
Tiltak for å bedre fungeringen
Foreldre kan trenge veiledning om hvordan barn påvirkes av uforutsigbar atferd, og støtte til å sette grenser overfor andre voksne. Ved alvorlig risiko må det vurderes om barnet kan oppholde seg trygt i hjemmet, og det kan være nødvendig med sikkerhetsplan, samværsbegrensning eller akuttplassering. Samarbeid med psykisk helsevern og rusbehandling kan også være aktuelt.
Spørsmål som bør undersøkes:
- Har barnet vært vitne til truende, ruspåvirket eller emosjonelt ustabil atferd fra voksne?
- Forstår foreldrene hvordan slike situasjoner påvirker barnet?
- Evner foreldrene å skjerme barnet fysisk og emosjonelt?
- Er det personer i hjemmet eller nettverket som utgjør en risiko?
- Har foreldrene tilgang til hjelp for egen psykisk helse eller rusproblemer?