Foreldrene har en eller flere slektninger (foreldre, tanter, onkler, søskenbarn etc.) som har utfordringer med alkohol eller andre rusmidler
Logg inn for å fjerne annonser
Svært god fungering
Foreldrene har slektninger med rusproblemer, men disse har liten eller ingen innvirkning på familiens hverdag. Foreldrene har satt tydelige grenser, og barnet er ikke eksponert. Familien har et støttende nettverk uten belastning fra rus.
God fungering
Slektningers rusmiddelbruk forekommer, men foreldrene håndterer dette på en bevisst og avgrenset måte. Barnet er i liten grad berørt, og foreldrene skjermer familien. Relasjonen til rusmiddelavhengige slektninger er regulert og gir ikke vedvarende uro.
Adekvat fungering
Slektningers rusproblemer preger familien i perioder. Foreldrene forsøker å skjerme barnet, men bekymring eller praktiske konsekvenser påvirker familiens trivsel. Barnet har indirekte kjennskap til rusproblematikken, og det skaper usikkerhet.
Dårlig fungering
Rusproblemer i nær familie skaper stress, konflikter og emosjonell belastning. Foreldrene har vanskelig for å sette grenser eller håndtere relasjonen. Barnet eksponeres for uro eller belastende historier, og det preger tryggheten i hjemmet.
Kritisk fungering
Slektningers rusmiddelbruk er gjennomgripende og uregulert, og barnet eksponeres direkte for rus, ustabilitet eller utrygge situasjoner. Foreldrene evner ikke å skjerme eller sette grenser, og barnets trygghet og utvikling er i alvorlig fare.
Artikkel
Når foreldre har slektninger med alkohol- eller rusmiddelproblemer, kan dette skape vedvarende belastninger. For barn i alderen 6–9 år, som trenger forutsigbarhet og trygge voksne, kan eksponering for rusproblematikk – direkte eller indirekte – være utrygt og skadelig.
Konsekvenser her og nå
Foreldre kan bli emosjonelt belastet, slitne eller ambivalente i møte med rusavhengige familiemedlemmer. Dette kan gå ut over deres tilstedeværelse og evne til å prioritere barnets behov. Barnet kan oppfatte uro, bekymringer eller være vitne til ubehagelige situasjoner. I noen tilfeller påtar barnet seg en voksenrolle eller føler skyld og ansvar.
Langsiktige konsekvenser
Vedvarende belastning fra rusproblemer i familien kan føre til at barnet utvikler utrygg tilknytning, psykiske vansker eller negative mestringsstrategier. Risikoen for sosial tilbaketrekning og lav selvfølelse øker. Samtidig kan god skjerming og trygge rammer motvirke negativ påvirkning og bidra til at barnet utvikler normal tillit og trygghet.
Kartlegging og vurdering
Du bør undersøke hvilke slektninger som har rusproblemer, hvordan kontakten reguleres, og hvordan dette påvirker barnets hverdag. Det er viktig å vurdere foreldrenes evne til å skjerme barnet og samtidig anerkjenne sin egen sårbarhet i møte med familiehistorien.
Tiltak
Tiltak kan inkludere samtalestøtte til foreldrene om grensesetting, støtte til barnet for å forstå og håndtere situasjonen, eller kobling til pårørendetilbud. I alvorlige tilfeller må barnets kontakt med rusbelastede slektninger reguleres eller opphøre. Familiearbeid og tverrfaglig samarbeid kan være nødvendig.
Spørsmål som bør undersøkes
- Hvem i familien har utfordringer med rus, og hvor nær er de barnet?
- Hvordan påvirker dette foreldrenes fungering og barnets trygghet?
- Er barnet eksponert for rusrelaterte situasjoner eller fortellinger?
- Har foreldrene evne til å skjerme og sette grenser?
- Hvilken støtte trenger familien for å håndtere påvirkningen fra slektningens rusproblem?
