Foreldrene har positive forventinger til barnet
Logg inn for å fjerne annonser
Svært god fungering
Foreldrene har realistiske og positive forventninger til barnet, tilpasset dets utviklingsnivå. De uttrykker tro på barnets evner og fremtid, og støtter barnet med varme, tålmodighet og anerkjennelse i møte med nye utfordringer.
God fungering
Foreldrene har i hovedsak positive forventninger til barnet, og oppmuntrer det i hverdagen. Enkelte situasjoner kan preges av usikkerhet eller lavere tro på barnet, men generelt formidler de støtte og tillit.
Adekvat fungering
Foreldrene ønsker det beste for barnet, men har uklare eller ujevne forventninger. De kan være enten for ettergivende eller for krevende. Barnet får varierende grad av støtte og utfordring, og signalene fra foreldrene er lite konsistente.
Dårlig fungering
Foreldrene uttrykker ofte lave forventninger til barnets evner eller fremtid, og viser liten tro på at barnet kan mestre. De gir sjelden oppmuntring, og barnets utvikling bremses av lavt engasjement og negative antakelser.
Kritisk fungering
Foreldrene viser gjennomgående negative eller skadelige forventninger til barnet. De uttrykker mistillit, kritikk eller likegyldighet, og har ingen tro på barnets potensial. Barnets selvbilde og utvikling er alvorlig truet.
Artikkel
Positive forventninger fra foreldre er en kraftfull faktor i barns utvikling. Når barn opplever at foreldrene tror på dem, gir det motivasjon, trygghet og mestringstro. Forventninger handler ikke bare om prestasjon – men om tro på at barnet kan lære, vokse og håndtere motgang.
Hvordan barnets situasjon påvirkes her og nå
Et barn som møter varme, realistiske og støttende forventninger, våger mer og utvikler selvstendighet og tro på egne evner. Foreldre som uttrykker at de har tillit til barnet, skaper en trygg ramme for læring og sosial deltakelse. Motsatt kan lave eller negative forventninger føre til passivitet, usikkerhet og redusert sosial deltakelse.
Betydning for barnets utvikling over tid
Over tid påvirker foreldrenes forventninger barnets selvfølelse, motivasjon og utholdenhet. Positive forventninger styrker barnets evne til å møte utfordringer, bygge relasjoner og ta initiativ. Vedvarende negative forventninger kan derimot føre til lav selvfølelse, læringsvegring og relasjonelle vansker.
Hvordan du kan observere og vurdere
Observer hvordan foreldrene snakker til og om barnet, både i samspill og i samtaler uten barnet til stede. Lytt etter uttrykk for støtte, tillit eller motsatt – kritikk og pessimisme. Snakk med barnehagen om hvordan barnet fungerer i møte med krav og utfordringer.
Tiltak for å bedre fungeringen
Foreldreveiledning med fokus på barns utvikling og mestringstro kan være nyttig. Praktiske eksempler og tilbakemelding på hva barnet får til, kan hjelpe foreldre å endre holdninger. Veiledning som Marte Meo eller COS-P kan styrke foreldrenes evne til å bygge barnet opp gjennom språk og samspill.
Spørsmål som bør undersøkes:
- Hvordan uttrykker foreldrene sine forventninger til barnet?
- Har barnet tillit til at foreldrene tror på det og støtter det?
- Viser foreldrene tro på barnets utvikling og fremtid?
- Har foreldrene egne erfaringer som preger deres tro på barnets muligheter?
- Får barnet nok støtte og utfordring til å utvikle mestringstro og selvtillit?
