Foreldrene har søkt hjelp og råd hvis de har hatt utfordringer med å forstå eller håndtere barnet
Logg inn for å fjerne annonser
Svært god fungering
Foreldrene er åpne om egne begrensninger og har aktivt søkt hjelp fra relevante instanser når de har opplevd utfordringer i foreldrerollen. De samarbeider godt med fagpersoner og bruker kunnskapen til å styrke samspillet med barnet.
God fungering
Foreldrene viser vilje til å be om hjelp og har tatt kontakt med helsestasjon, barnehage eller andre ved behov. De er mottakelige for veiledning og ønsker å forstå barnet bedre, selv om de ikke alltid følger opp alle råd.
Adekvat fungering
Foreldrene anerkjenner at de har utfordringer, men nøler med å be om hjelp. De kan være usikre på hvem de skal kontakte, eller hva de trenger. Barnet får noe støtte, men tiltakene er lite systematiske.
Dårlig fungering
Foreldrene har utfordringer i samspill med barnet, men søker ikke hjelp. De kan avvise bekymringer, mistenkeliggjøre fagpersoner eller ignorere behov for veiledning. Barnets utvikling og trivsel blir skadelidende.
Kritisk fungering
Foreldrene nekter å erkjenne eller ta ansvar for betydelige utfordringer i samspill med barnet. De motsetter seg hjelp og står i veien for nødvendig støtte. Barnets behov overses, og det foreligger alvorlig omsorgssvikt.
Artikkel
Det å be om hjelp er en viktig del av det å være en god omsorgsperson. Når foreldre opplever usikkerhet, frustrasjon eller bekymring knyttet til barnets atferd, utvikling eller følelser, er evnen til å søke råd et uttrykk for ansvar og engasjement.
Hvordan barnets situasjon påvirkes her og nå
Barn som har foreldre som søker hjelp ved behov, får raskere støtte og forståelse i hverdagen. Det kan redusere konflikter, misforståelser og emosjonell avstand mellom foreldre og barn. Foreldre som ikke ber om hjelp, kan bli overveldet, trekke seg unna eller reagere med kjeft, kritikk eller uforutsigbarhet, noe som skaper utrygghet for barnet.
Betydning for barnets utvikling over tid
Å møte barns behov for forståelse og støtte er avgjørende for trygg utvikling. Når foreldre søker hjelp tidlig, øker sjansen for å forebygge problemer og styrke relasjonen. Hvis utfordringer ikke tas tak i, kan barnet utvikle reguleringsvansker, lav selvfølelse eller vansker med tilknytning og mestring.
Hvordan du kan observere og vurdere
Snakk med foreldrene om hvordan de håndterer utfordringer og hvem de har kontaktet for støtte. Undersøk om de har vært i dialog med helsestasjon, barnehage eller andre fagpersoner. Vurder også om de er åpne for veiledning og refleksjon, eller viser motstand mot innspill.
Tiltak for å bedre fungeringen
Tilby lavterskel veiledning og trygge samtaler for å senke terskelen for å be om hjelp. Veiledningstilbud som COS-P, TIBIR eller samarbeid med helsestasjon kan være nyttige innganger. Dersom foreldrene ikke søker hjelp til tross for bekymringer, bør barnets situasjon vurderes særskilt.
Spørsmål som bør undersøkes:
- Har foreldrene søkt hjelp når de har vært usikre på hvordan de skal forstå eller håndtere barnet?
- Har de benyttet seg av helsestasjon, barnehage eller andre faginstanser?
- Er de åpne for dialog og veiledning, eller viser de motstand og forsvar?
- Hvilke tidligere erfaringer har de med hjelpetjenester?
- Hvordan påvirkes barnets situasjon av foreldrenes evne til å be om hjelp?
