Foreldrene lærer barnet at voldelig atferd ikke er akseptert
Logg inn for å fjerne annonser
Svært god fungering
Foreldrene er tydelige og trygge rollemodeller som veileder barnet i hvordan man håndterer sinne og konflikt uten vold. De setter klare grenser, forklarer hvorfor vold er uakseptabelt, og lærer barnet gode måter å løse konflikter på.
God fungering
Foreldrene reagerer rolig og konsekvent når barnet viser voldelig atferd, og formidler tydelig at dette ikke er akseptabelt. De gir barnet alternativer for hvordan det kan uttrykke følelser, selv om de tidvis blir usikre i krevende situasjoner.
Adekvat fungering
Foreldrene ønsker å lære barnet at vold ikke er greit, men veiledningen er ujevn eller lite tydelig. De setter grenser, men gir sjelden forklaring eller oppfølging, og barnet kan være usikkert på hva som er akseptabelt.
Dårlig fungering
Foreldrene reagerer lite eller inkonsekvent på voldelig atferd. De kan overse, bagatellisere eller i noen tilfeller le av barnets aggresjon. Barnet får ikke tilstrekkelig støtte til å utvikle gode strategier for konflikthåndtering.
Kritisk fungering
Foreldrene lærer ikke barnet at vold er uakseptabelt, og kan selv bruke fysisk eller verbal vold. Barnets voldelige atferd forsterkes gjennom manglende grenser eller ved at vold modelleres hjemme. Barnets emosjonelle og sosiale utvikling er alvorlig truet.
Artikkel
I 3–5-årsalderen lærer barn å regulere følelser og samhandle med andre. Foreldrenes rolle i å veilede barnet vekk fra voldelig atferd og mot konstruktiv problemløsning er avgjørende. Klar grensesetting og emosjonell støtte forebygger senere utfordringer med aggresjon og relasjoner.
Hvordan barnets situasjon påvirkes her og nå
Barn som lærer at vold ikke er akseptabelt, får støtte i å utvikle språk og sosiale ferdigheter til å håndtere frustrasjon og konflikt. De lærer å regulere seg, sette ord på følelser og be om hjelp. Uten slik veiledning kan barnet reagere med slag, spark eller ødeleggelser, og risikere å bli avvist i lek og samspill.
Betydning for barnets utvikling over tid
Barn som ikke får tydelige grenser for vold, risikerer å utvikle et mønster der fysisk aggresjon blir en foretrukket strategi i møte med utfordringer. Det kan føre til konflikter, utstøting og vansker i skole og fritid. God veiledning i tidlig alder gir barnet et solid grunnlag for empati, selvkontroll og sosialt ansvar.
Hvordan du kan observere og vurdere
Observer hvordan foreldrene reagerer når barnet slår, sparker eller kaster ting. Sier de tydelig fra? Forklarer de hvorfor det ikke er greit? Vurder også hvordan barnet håndterer konflikter i barnehagen, og om det finnes mønstre av aggressiv atferd som kan kobles til hjemmeforhold.
Tiltak for å bedre fungeringen
Foreldreveiledning med fokus på følelsesregulering og grensesetting, f.eks. COS-P eller TIBIR, kan være effektivt. Praktiske verktøy som hjelper foreldrene å se og møte barnets behov uten å tillate vold er avgjørende. Ved alvorlig svikt må det vurderes tiltak for å sikre barnets trygghet og utvikling.
Spørsmål som bør undersøkes:
- Reagerer foreldrene tydelig og konsekvent på voldelig atferd?
- Bruker foreldrene selv vold eller trusler som en del av samspill?
- Har barnet lært alternative måter å uttrykke sinne eller frustrasjon på?
- Hvordan håndterer barnet konflikter i barnehagen?
- Trenger familien hjelp til grensesetting, emosjonsregulering eller konflikthåndtering?
