Foreldrene overlater ofte barnet til seg selv
Logg inn for å fjerne annonser
Svært god fungering
Foreldrene er tilstedeværende, engasjerte og følger tett med på barnets behov. Barnet får god voksenstøtte, struktur og emosjonell tilgjengelighet, samtidig som det gis rom for selvstendighet i trygge rammer.
God fungering
Foreldrene gir barnet mye ansvar for seg selv i hverdagen, men følger opp og trer støttende inn når det trengs. Barnet opplever å bli sett og har tilgang til støtte og omsorg når det trenger det.
Adekvat fungering
Barnet overlates tidvis til seg selv, særlig i praktiske situasjoner. Foreldrene er til stede, men ikke alltid emosjonelt eller sosialt tilgjengelige. Barnet får noe støtte, men må ofte klare seg alene i hverdagen.
Dårlig fungering
Foreldrene er lite tilstede eller engasjerte, og barnet må ofte håndtere praktiske og emosjonelle utfordringer alene. Barnet viser tegn på overansvar, uro eller tilbaketrekking som følge av manglende oppfølging.
Kritisk fungering
Barnet blir jevnlig overlatt til seg selv uten tilsyn, støtte eller omsorg. Det mangler trygg voksenkontakt, og grunnleggende behov følges ikke opp. Barnet er i risiko for omsorgssvikt og utviklingsmessige skader.
Artikkel
Barn i alderen 6–9 år trenger fortsatt tett oppfølging og tilstedeværende voksne for å utvikle trygghet, selvstendighet og reguleringsferdigheter. Når barnet ofte overlates til seg selv, kan det oppleve usikkerhet og på sikt utvikle følelsesmessige og praktiske vansker.
Nåtidig påvirkning
Et barn som ofte må klare seg selv, får ikke nødvendig veiledning, støtte og omsorg i daglige situasjoner. Det kan utvikle overansvar, føle seg oversett eller oppleve lav egenverdi. Manglende voksenkontakt svekker både sosial og emosjonell utvikling.
Langsiktig påvirkning
Vedvarende manglende oppfølging øker risikoen for omsorgssvikt og relasjonelle vansker. Barnet kan utvikle lav tillit til voksne, svak selvfølelse og problemer med grensesetting. Det kan også få utfordringer med skoleprestasjoner, vennskap og psykisk helse.
Observasjon og kartlegging
Du bør kartlegge hvordan barnets hverdag ser ut: Hvem hjelper med lekser, måltider, legging og samtaler om følelser? Er foreldrene tilgjengelige emosjonelt og fysisk? Samtaler med barnet, skole, SFO og foresatte gir viktig innsikt i omsorgsmønsteret.
Tiltak
Støtt foreldrene i å forstå barnets behov for nærhet, oppfølging og struktur. Gi veiledning i praktisk og emosjonell omsorg. Oppfølging fra helsestasjon eller andre aktuelle instanser kan også være aktuelt.
Spørsmål som bør undersøkes
• Har barnet tilgang til trygge og tilgjengelige omsorgspersoner i hverdagen?
• Hvordan fungerer foreldrenes evne til å møte barnets praktiske og emosjonelle behov?
• Er barnet overlatt til seg selv på grunn av fravær, psykisk helse eller andre belastninger i hjemmet?
• Hvilke konsekvenser har situasjonen for barnets trivsel, regulering og utvikling?
