Foreldrene støtter hverandre når det gjelder å overholde familiens regler og normer
Logg inn for å fjerne annonser
Svært god fungering
Foreldrene samarbeider tett og konsekvent om familiens regler og verdier. De støtter hverandre i oppdragelsen, og barnet opplever forutsigbarhet, trygghet og klare forventninger. Eventuelle uenigheter håndteres respektfullt uten at barnet trekkes inn.
God fungering
Foreldrene har i stor grad en felles forståelse av regler og grenser, og støtter hverandre i det daglige. Det kan forekomme uenighet, men de viser vilje til å løse dette uten at det skaper forvirring for barnet.
Adekvat fungering
Foreldrene har ulike oppfatninger om regler og normer, og håndterer ikke alltid uenighet godt. Barnet får delvis ulike beskjeder eller grenser, noe som kan føre til usikkerhet og testing av grenser.
Dårlig fungering
Foreldrene har liten enighet om eller respekt for hverandres regler. De undergraver hverandre i barnets påhør, og barnet bruker dette til å omgå grenser. Det oppstår ofte konflikter, og barnet får lite struktur og forutsigbarhet.
Kritisk fungering
Foreldrene er i åpen konflikt om oppdragelsen, og barnet står i midten. Det er gjennomgående inkonsekvens, sabotering eller mangel på kommunikasjon. Barnet utvikler utrygghet og utfordrende atferd som følge av manglende felles rammer.
Artikkel
Enhetlig foreldrepraksis er avgjørende for barnets følelsesmessige trygghet og sosiale utvikling. Barn i alderen 6–9 år har stort behov for klare grenser og forutsigbare rammer. Når foreldrene støtter hverandre i oppdragelsen, skapes et stabilt og trygt miljø for barnet.
Nåtidige konsekvenser
Når begge foreldre stiller seg bak felles regler og normer, gir det barnet trygghet til å vite hva som forventes. Det reduserer konfliktnivå og forebygger at barnet utvikler strategier for å spille foreldre opp mot hverandre. Mangel på støtte mellom foreldrene kan føre til usikkerhet, utydelige grenser og økt atferdsproblematikk hos barnet.
Langsiktige konsekvenser
Vedvarende inkonsekvens i foreldrepraksis kan svekke barnets evne til å regulere seg selv, skape lojalitetskonflikter og undergrave respekten for autoritet. En støttende og enhetlig foreldrestil gir barnet økt mestringstro, bedre sosial fungering og færre atferdsvansker i ungdomsårene.
Hvordan vurdere fungering
Spør foreldrene hvordan de håndterer uenigheter om barneoppdragelse. Har de faste regler? Hvordan støtter de hverandres grenser? Samtaler med barnet kan gi innblikk i om det opplever forskjellsbehandling eller bruker foreldrenes uenighet til å teste grenser.
Tiltak for bedre fungering
Foreldreveiledning med fokus på felles forståelse av regler, grenser og kommunikasjon kan være effektivt. ICDP og COS-P er relevante tilnærminger. Ved høy konflikt eller ulik foreldreforståelse kan samarbeid med familievernkontor være aktuelt.
Spørsmål som bør undersøkes
- Er foreldrene enige om hvilke regler og normer som gjelder for barnet?
- Hvordan håndterer foreldrene uenighet i oppdragelsen?
- Opplever barnet ulike forventninger eller reaksjoner fra hver av foreldrene?
- Har foreldrene tidligere samarbeidet godt, og hva har eventuelt endret seg?
- Er det bakenforliggende konflikter eller lojalitetsbrudd som påvirker samarbeidet?
