Foreldrene støtter og hjelper barnet hvis det er utsatt for mobbing
Logg inn for å fjerne annonser
Svært god fungering
Foreldrene er oppmerksomme på barnets sosiale situasjon og reagerer raskt og støttende ved tegn til mobbing. De snakker åpent med barnet, samarbeider med barnehagen og hjelper barnet med å bearbeide opplevelsen.
God fungering
Foreldrene tar barnets opplevelser på alvor og søker hjelp når de mistenker mobbing. De viser emosjonell støtte og forsøker å forstå situasjonen, selv om de kan trenge hjelp for å handle målrettet.
Adekvat fungering
Foreldrene anerkjenner at barnet har det vanskelig, men er usikre på om det gjelder mobbing. De gir noe støtte, men følger ikke systematisk opp saken med barnehage eller andre instanser.
Dårlig fungering
Foreldrene avviser eller bagatelliserer barnets opplevelser, eller reagerer lite hensiktsmessig. Barnet står i fare for å stå alene i en belastende situasjon uten nødvendig støtte og hjelp til å håndtere mobbing.
Kritisk fungering
Foreldrene overser, avviser eller forsterker mobbing gjennom egne holdninger eller handlinger. De beskytter ikke barnet og bidrar til økt sårbarhet og langvarig belastning. Barnets trygghet og psykiske helse er alvorlig truet.
Artikkel
Selv om mobbing i førskolealder ikke alltid har samme form som hos eldre barn, kan systematisk utestengelse, erting eller dominans forekomme. I denne alderen er barn ekstra sårbare for sosial ekskludering, og foreldrenes rolle i å oppdage og håndtere dette er avgjørende.
Hvordan barnets situasjon påvirkes her og nå
Når barnet utsettes for mobbing eller ekskludering, påvirker det både selvfølelse, trygghet og trivsel i barnehagen. Barn som blir møtt med støtte, anerkjennelse og konkrete tiltak fra foreldrene, opplever seg sett og beskyttet. Motsatt kan mangel på støtte føre til at barnet trekker seg tilbake, blir engstelig, utagerer eller mister tillit til voksne.
Betydning for barnets utvikling over tid
Barn som tidlig lærer at voksne beskytter dem og tar deres erfaringer på alvor, utvikler robusthet og trygghet i sosiale relasjoner. Vedvarende mobbing uten støtte kan skade barnets selvbilde, bidra til utvikling av angst eller depresjon og føre til vansker med tilknytning og deltakelse i fellesskap senere.
Hvordan du kan observere og vurdere
Snakk med foreldrene om hvordan de forholder seg til barnets sosiale situasjon. Er de oppmerksomme på tegn til mobbing, og hvordan reagerer de? Kartlegg barnets atferd i barnehagen og i hjemmet. Samarbeid med barnehagen for å avdekke om det foreligger ekskludering eller krenkelser.
Tiltak for å bedre fungeringen
Foreldreveiledning om barns sosiale utvikling og hvordan man støtter barn i vanskelige relasjoner kan være aktuelt. Samarbeid med barnehage for å lage en plan for trygghet og inkludering. Ved behov bør du involvere PPT eller andre faginstanser som kan bidra til relasjonsarbeid og miljøendringer.
Spørsmål som bør undersøkes:
- Har barnet gitt uttrykk for å være utestengt, ertet eller redd andre barn?
- Hvordan forholder foreldrene seg til barnets følelser og opplevelser?
- Søker foreldrene samarbeid med barnehagen eller avviser de problematikken?
- Har barnet trygge relasjoner i barnehage eller andre arenaer?
- Er det behov for ekstern støtte for å ivareta barnets sosiale behov?
