Foreldrene utsetter ofte barnet for psykiske overgrep
Logg inn for å fjerne annonser
hyppig kritikk, fiendtlighet, snakker nedsettende til barnet, etc.
Svært god fungering
Foreldrene viser gjennomgående respekt, varme og tålmodighet i kommunikasjonen med barnet. De bygger opp barnets selvbilde og håndterer utfordringer uten bruk av kjeft, nedsettende ord eller fiendtlighet.
God fungering
Foreldrene kommuniserer stort sett på en støttende måte, men kan i stressede situasjoner heve stemmen eller bruke lite hensiktsmessige ord. De reparerer raskt og forsøker å møte barnet med respekt.
Adekvat fungering
Foreldrene bruker tidvis kritiske eller nedlatende ord, særlig i krevende situasjoner. De viser noe omsorg og innsikt, men klarer ikke alltid å regulere egen atferd eller forstå hvordan det påvirker barnet.
Dårlig fungering
Foreldrene kommuniserer ofte negativt, kritisk eller fiendtlig med barnet. Barnet får lite støtte og opplever jevnlig å bli snakket til på en måte som krenker dets verdighet. Dette fører til emosjonell utrygghet og stress hos barnet.
Kritisk fungering
Barnet utsettes jevnlig for psykiske overgrep i form av nedverdigelse, trusler, hån eller konstant kritikk. Foreldrene viser liten eller ingen innsikt i skadevirkningene. Barnets psykiske helse og utvikling er alvorlig truet.
Artikkel
Psykiske overgrep rammer barnets indre opplevelse av egen verdi og trygghet. Det kan skje gjennom verbal mishandling, trusler, latterliggjøring, ignorering eller vedvarende negativ kommunikasjon. For barn i førskolealder, som er i en sårbar utviklingsfase, kan dette ha alvorlige og langvarige konsekvenser.
Hvordan barnets situasjon påvirkes her og nå
Barn som stadig blir kritisert, hånet eller ignorert, kan utvikle engstelig, tilbaketrukket eller utagerende atferd. De kan få lav selvfølelse, søvnproblemer, spisevansker eller somatiske plager. Når foreldrenes samspill preges av kulde og fiendtlighet, opplever barnet seg som uønsket og utrygt i sitt eget hjem.
Betydning for barnets utvikling over tid
Gjentatt psykisk overgrep kan føre til varige skader på barnets selvbilde, tilknytning og psykiske helse. Barnet risikerer å utvikle angst, depresjon, konsentrasjonsvansker og store utfordringer med tillit og relasjoner. Tidlig intervensjon er avgjørende for å begrense skade og gi barnet tryggere rammer.
Hvordan du kan observere og vurdere
Observer hvordan foreldrene kommuniserer med barnet – tonefall, kroppsspråk og ordvalg. Lytt til barnet og samarbeid med barnehagen for å få informasjon om barnets emosjonelle tilstand og fungering. Vurder foreldrenes innsikt i hvordan deres kommunikasjon påvirker barnet, og om de har evne og vilje til endring.
Tiltak for å bedre fungeringen
Ved bekymring for psykiske overgrep må det iverksettes strakstiltak for å sikre barnets trygghet. Det kan være nødvendig med foreldrestøttende tiltak, tilsyn, samværsbegrensning eller akuttplassering. Veiledning alene er ikke tilstrekkelig dersom barnet er utsatt for vedvarende krenkelser.
Spørsmål som bør undersøkes:
- Hvordan kommuniserer foreldrene med barnet i ulike situasjoner?
- Utsettes barnet for trusler, ydmykelser eller konstant kritikk?
- Har foreldrene innsikt i hvordan deres atferd påvirker barnet?
- Har foreldrene selv vært utsatt for psykisk vold eller omsorgssvikt?
- Har barnet tegn på emosjonell skade, som lav selvfølelse, uro eller tilbaketrekking?
