Foreldrenes strategier for å løse konflikter mellom seg fungerer som et godt eksempel for barnet
Logg inn for å fjerne annonser
Gjelder både samboende og fraskilte foreldre
Svært god fungering
Foreldrene håndterer konflikter med respekt, åpen kommunikasjon og evne til å regulere egne følelser. De viser barnet hvordan uenighet kan løses på en trygg og konstruktiv måte. Barnet lærer at konflikter er naturlige og at de kan løses uten å skade relasjoner.
God fungering
Foreldrene har i hovedsak en konstruktiv konfliktstil. De unngår å involvere barnet direkte og forsøker å reparere etter uenigheter. Det hender at konfliktene blir intense, men foreldrene klarer å ivareta barnets behov og trygghet.
Adekvat fungering
Foreldrene prøver å unngå konflikter foran barnet, men det forekommer at barnet eksponeres for spente situasjoner. Konfliktene blir ikke alltid løst på en god måte, og barnet kan oppleve uro eller forvirring, selv om foreldrene forsøker å skjerme det.
Dårlig fungering
Foreldrene har en høy konfliktstil, med hyppige krangler, beskyldninger eller nedsettende kommentarer, også i barnets nærvær. Barnet eksponeres for utrygghet og lojalitetskonflikter, og får lite modellering av konstruktiv konflikthåndtering.
Kritisk fungering
Foreldrene har et vedvarende høyt konfliktnivå med sterke følelsesutbrudd, trusler eller voldelig atferd. Konfliktene skjer ofte foran barnet, og barnet opplever alvorlig emosjonell belastning. Det finnes ingen støtte eller modeller for trygg konflikthåndtering.
Artikkel
Alle foreldre opplever uenighet, enten de bor sammen eller er separert. Hvordan de håndterer disse konfliktene er avgjørende for barnets trygghet og sosiale læring. I alderen 6–9 år begynner barnet å forstå relasjonelle mønstre, og foreldrenes konfliktstil får stor betydning for barnets egen evne til å håndtere uenigheter.
Nåtidige konsekvenser
Når foreldre håndterer konflikter med ro, respekt og samarbeid, lærer barnet at uenigheter kan være normale og løses på en trygg måte. Hvis barnet derimot ser eller hører krangler, beskyldninger eller fiendtlighet, kan det utvikle uro, følelsesmessig stress og lojalitetskonflikter. Det kan også begynne å regulere seg selv dårligere.
Langsiktige konsekvenser
Vedvarende eksponering for foreldrekonflikter kan gi langvarige psykiske vansker, svekket relasjonskompetanse og lavere emosjonell trygghet. Barnet kan ta med seg negative samspillmønstre inn i egne relasjoner. Positiv konfliktløsning gir barnet modeller for samarbeid, respekt og følelsesregulering som varer livet ut.
Hvordan vurdere fungering
Undersøk hvordan foreldrene beskriver konfliktene mellom seg og hvordan de forsøker å løse dem. Hvordan beskytter de barnet fra konflikt? Har barnet vært vitne til uenigheter, og hvordan opplever det foreldrenes samarbeid? Det er særlig viktig ved samlivsbrudd eller høy konflikt mellom foreldre.
Tiltak for bedre fungering
Foreldreveiledning med fokus på kommunikasjon, samspill og konflikthåndtering kan være nyttig. COS-P eller foreldreprogram for høykonfliktfamilier kan benyttes. Ved samlivsbrudd kan foreldresamarbeidstiltak og familievernkontor bidra til å redusere konfliktnivå og styrke samarbeid.
Spørsmål som bør undersøkes
- Hvordan beskriver foreldrene samarbeidet og konflikthåndteringen seg imellom?
- Har barnet vært vitne til eller hørt konflikter mellom foreldrene?
- Hvordan påvirker foreldrenes relasjon barnets trygghet og emosjonelle tilstand?
- Finnes det tidligere eller pågående partnervold eller alvorlig samværskonflikt?
- Er foreldrene åpne for hjelp og veiledning i kommunikasjon og samarbeid?
