Relasjonen mellom foreldrene og deres relasjon til andre fungerer som et godt eksempel for barnet
Logg inn for å fjerne annonser
Svært god fungering
Foreldrene viser en relasjon preget av respekt, samarbeid og omsorg, både seg imellom og overfor andre. Barnet ser gode modeller for kommunikasjon, empati og konfliktløsning.
God fungering
Foreldrene har en god relasjon og fungerer som tydelige og positive rollemodeller i sosiale sammenhenger. Barnet observerer i hovedsak gode samspill og læring i hvordan relasjoner kan fungere.
Adekvat fungering
Relasjonen mellom foreldrene er stabil, men viser lite følelsesmessig nærhet eller sosialt engasjement. Barnet får noe modellering, men i begrenset grad. Foreldrene strever med å vise positiv samhandling med andre voksne.
Dårlig fungering
Foreldrene har en relasjon preget av hyppig konflikt eller følelsesmessig distanse. Barnet observerer ofte uenighet, avvisning eller dårlig kommunikasjon, og får lite veiledning i god relasjonsatferd.
Kritisk fungering
Relasjonen mellom foreldrene og deres omgang med andre preges av fiendtlighet, nedsettende språk eller isolasjon. Barnet eksponeres for relasjonsmønstre som er skadelige, og risikerer å utvikle usunne holdninger til nære relasjoner og sosial samhandling.
Artikkel
Foreldrenes relasjoner som modell for barnets sosiale utvikling
Barn lærer i stor grad gjennom observasjon. Relasjonen mellom foreldrene, og hvordan de forholder seg til andre, gir barnet grunnleggende erfaringer med hvordan mennesker kommuniserer, løser konflikter og bygger tillit. Dette er sentralt for barnets utvikling av sosial kompetanse og relasjonsforståelse.
Hva gode rollemodeller betyr for barnet her og nå
Når barnet ser at foreldrene samarbeider, lytter og behandler andre med respekt, får det trygghet og positive relasjonsmønstre å etterligne. Dette gir barn et verdifullt utgangspunkt for lek, vennskap og konflikthåndtering. Barn som observerer nedverdigende språk, voldsom konflikt eller avvisning, kan utvikle uro, lojalitetskonflikter eller sosial usikkerhet.
Langsiktige konsekvenser ved negativ modellering
Dersom barnet vokser opp med relasjonelle mønstre preget av fiendtlighet, avstand eller dårlig sosial fungering, kan det få svekket empati, mangelfulle strategier for problemløsning og risiko for selv å utvikle konfliktfylte relasjoner. Dette kan få følger i skole, vennskap og senere i egne parforhold.
Hvordan du kan observere og vurdere
Du bør utforske hvordan foreldrene samarbeider om barnet, hvordan de kommuniserer med hverandre og med andre voksne – både i og utenfor hjemmet. Spør hvordan barnet reagerer i sosiale sammenhenger, og hvordan det beskriver foreldrene og deres omgang med andre.
Tiltak for å styrke relasjonsmodellering
Du kan veilede foreldrene i hvordan deres atferd og språk påvirker barnets syn på relasjoner. Ved behov kan foreldrestøttende tiltak som COS, ICDP eller foreldreveiledning være aktuelt. Dersom det foreligger alvorlige samspillvansker eller vold, må tiltak iverksettes i samarbeid med relevante instanser.
Spørsmål som bør undersøkes:
- Hvordan snakker foreldrene til og om hverandre, og hvordan reagerer barnet på dette?
- Hvordan fungerer foreldrene sosialt – med hverandre og med andre?
- Hvilke relasjonelle mønstre eksponeres barnet for i hverdagen?
- Viser barnet relasjonell trygghet, empati og forståelse i samspill med andre?
