Beskyttelse mot fysisk og psykisk vold

« Back to Glossary Index

Barn har behov for vern mot fysisk og psykisk vold. Ifølge artikkel 19 i barnekonvensjonen har barn rett til å bli beskyttet mot alle former for vold og overgrep.

Videre følger det av barneloven § 30 tredje ledd at et barn ikke må bli utsatt for vold eller på annen måte bli behandlet slik at den fysiske eller psykiske helsen utsettes for skade eller fare.

All form for vold mot barn er forbudt, selv om det skjer som ledd i barneoppdragelsen. Det er ofte sammensatte og komplekse årsaker til voldsutøvelse. Å utøve vold kan være er en måte å mestre eget følelsesmessig ubehag og følelse av avmakt, der voldens hensikt kan være å regulere egne følelser. Det kan også handle om behov for å ha kontroll, eller det kan handle om manglende kunnskap og kompetanse om alternative måter å handle på. Samtidig kan økonomiske forhold, utdanningsnivå, arbeidssituasjon, psykisk helse og språkvansker være andre årsaker som er vel så utslagsgivende. Vold er ikke knyttet til noen spesiell form for religion eller etnisitet, men forekommer innenfor alle samfunnslag og kulturer.

Fysisk vold er handlinger som påfører et annet menneske fysisk smerte. Handlingene kan forårsake fysisk eller psykologisk skade, død, skjevutvikling, sykdom eller tap av ferdigheter. Eksempler på fysisk vold kan være å slå, sparke, banke opp, knivstikke, bite, dytte, kaste, lugge, dra, slippe, riste, kvele, skålde, kjønnslemleste og forgifte.

Psykisk vold kan være negative eller fiendtlige holdninger eller handlinger, uten bruk av fysisk makt. Dette kan gi barnet en følelse av frykt, avmakt, skyld, skam, mindreverd, fortvilelse eller en grunnleggende følelse av å ikke være ønsket og elsket. Eksempler å psykisk vold kan være trusler, nedvurdering og ydmykelse, avvisning, tvang, negativ sosial kontroll, tvangsekteskap, trakassering og krenkelse av privatlivets fred, materiell og latent vold.

Dette viser forskningen: Å bli utsatt for psykisk vold fra foreldrene, kan få alvorlige konsekvenser for barn. Foruten frykten og de fysiske skadene barn kan påføres og oppleve i konkrete voldssituasjoner, kan voldsutsatte barn få vedvarende helseplager. Vold kan få konsekvenser for barnets nevrologiske, kognitive og emosjonelle utvikling og psykisk og fysisk helse. Det gir også økt risiko for uførhet, forkortet levealder og selvmord. Andre negative konsekvenser av å bli utsatt for vold og overgrep i barndommen kan være tilknytningsproblemer, sosial tilbaketrekning, søvnvansker, lærevansker, aggresjonsproblemer og angst.

Det er en tydelig kobling mellom dårlige levekår, fattigdom og det å være utsatt for grov vold. Det er også en kobling mellom alkoholproblemer hos foreldre, psykisk sykdom hos foreldre og det å være utsatt for vold. En norsk undersøkelse hvor nesten 1000 ungdommer deltok , viser at barn er for dårlig beskyttet mot vold og overgrep og at de fleste som har vært utsatt for én type vold eller overgrep, også har opplevd andre former for vold eller overgrep. Omkring 1 av 20 oppga at de hadde opplevd alvorlig fysisk vold i oppveksten. Videre hadde 1 av 5 opplevd psykisk vold fra foreldre, altså gjentatte tilfeller av psykiske krenkelser.

Kilder:

• Isdal, P. (2018) Meningen med volden. Oslo: Kommuneforlaget Bufdir (2018) Fysisk vold. Hentet 15.10.20 fra: https://bufdir.no/vold/TryggEst/Overgrep/Fysisk_vold/
• Hauge, M. I., Schultz, J. H. og Øverlien, C. (2016) Barn, vold og traumer – møter med unge i utsatte livssituasjoner. Oslo: Universitetsforlaget
• Bufdir (2020) Psykisk vold. Hentet 23.11.20 fra: https://bufdir.no/vold/TryggEst/Overgrep/Psykisk_vold/
• Felitti, V. J., Anda, R. F., Nordenberg, D., Williamson, D. F., Spitz, A. M., Edwards, V., Koss M. P, og Marks, J. S. (1998) Relationship of childhood abuse and household dysfuntion to many of the leading causes of deaths in adults: The Adverse Childhood Experiences (ACE) study. American Journal of Preventive Medicine, 14(4), 245–258.
• Norman, R. E., Byambaa, M., Butchart, De, R., Butchart, A., Scott, J. og Vos, T. (2012) The long-term health consequences of child physical abuse, emotional abuse, and neglect: a systematic review and meta-analysis. PLos Med: 2012;9(11):e1001349.doi: 10.1371/journal.pmed.1001349.
• Thoresen, S., Myhre, M. C., Wentzel-Larsen, T., Aakvaag H. F., og Hjelmdal, O. K. (2015) Violence against children, later victimisation, and mental healts: a cross-sectional study of the general Norwegian population. European Journal of Psychotraumatology, 6, 1-12. doi:10.3402/ejpt.v6.26259
• Braarud, H. C. & Nordanger, D. (2011) Kompleks traumatisering hos barn: En utviklingspsykologisk forståelse.
• Psykologtidsskriftet: Vol 48, nummer 10, 2011, side 968-972
• Glad, K. A., Øverlien, C. & Dyb, G. (2010) Forebygging av fysiske og seksuelle overgrep mot barn. En kunnskapsoversikt. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.
• Mossige, S. og Stefansen, K. (RED.) (2016) Vold og overgrep mot barn og unge – omgang og utviklingstrekk 2007-2015. Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. NOVA rapport 5/2016
• Hafstad, G. S. og Augusti, E. M. (Red.) (2019). Ungdoms erfaringer med vold og overgrep i oppveksten: En nasjonal undersøkelse av ungdom i alderen 12 til 16 år. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. (Rapport 4/2019).

« Tilbake til begrepslisten