Noen særskilte hensyn ved gjennomføring av undersøkelsesaktiviteter
Logg inn for å fjerne annonser
Undersøkelsen skal gjennomføres slik at den minst mulig skader noen som den berører, og den skal ikke gjøres mer omfattende enn formålet tilsier. Hvor omfattende undersøkelse barnevernstjenesten skal gjøre beror på en konkret vurdering av meldingens innhold og karakter og annen informasjon i saken. Momenter som alvorlighet, kompleksitet og hastegrad har betydning for hvor grundig barnevernstjenesten skal undersøke.
Forvaltningsloven pålegger barnevernstjenesten å påse at sakens faktum er klarlagt så langt det er mulig før det treffes vedtak. Dette innebærer at relevante sider av saken må komme frem. For å kunne kartlegge og klargjøre situasjonen, må barnevernstjenesten vurdere flere aktiviteter. Aktivitetene som benyttes for å kartlegge det enkelte barnets omsorgssituasjon og behov må tilpasses de konkrete forholdene som barnevernstjenesten trenger å finne ut av.
Barnevernsloven § 2-2 nevner disse konkrete undersøkelsesaktivitetene eksplisitt:
- Samtaler med barnet, eventuelt i enerom
- Samtaler med foreldrene
- Hjemmebesøk
- Observasjoner av samspill mellom barnet og foreldrene
- Innhenting av relevante og nødvendige opplysninger fra andre, skriftlig eller muntlig
- Bruk av sakkyndige
- Gi pålegg om å bringe barnet til sykehus eller annet sted for undersøkelse dersom det er mistanke om mishandling eller alvorlige overgrep
