Saksbehandlingsrundskrivet 2.4.2.1

« Back to Glossary Index

2.4.2.1 Forskrift om medvirkning i barnevernet

Medvirkningsforskriften skal bidra til at barnevernet tilrettelegger for en god medvirkningsprosess og får frem barnets perspektiv gjennom hele sakens forløp.

Medvirkning forplikter enhver som utfører tjeneste eller arbeid etter barnevernsloven. Dette medfører at blant annet barnevernstjenestens ansatte, institusjonsansatte og de som utøver tilsyn vil være omfattet av denne plikten. Retten til medvirkning gjelder innenfor virkeområdet til barnevernsloven, jf. lovens § 1-2. Dette betyr at den gjelder for barn under 18 år, men også for unge som mottar tiltak om ettervern etter barnevernsloven.

Alle barn som er i stand til å danne seg egne meninger har rett til å medvirke, og medvirkningsretten gjelder i hele beslutningsprosessen og for alle forhold som vedrører barnet, ikke bare når det tas rettslige eller administrative avgjørelser. Dette følger av barnevernsloven § 1-4 første ledd og medvirkningsforskriften §§ 1 og 3 første ledd. Hva som vedrører barnet må vurderes konkret, men generelt sett vil dette bety beslutninger som har betydning for det endelige resultatet i barnevernssaken, forhold som vil påvirke barnets livssituasjon eller som vil ha betydning for hvordan saken håndteres overfor barnet. Eksempler vil være beslutning om hva slags hjelpetiltak som skal settes inn mot familien, om omsorgsovertakelse er nødvendig, om barnet skal bo i fosterhjem eller i institusjon ved omsorgsovertakelse, ved valget av fosterhjem eller valg mellom ulike institusjoner, ved vurdering av samvær, ved utarbeidelse av tiltaksplaner og ved bruk av tvang på institusjon. (Se merknad til § 1-6 i Prop. 169 L (2016-2017) og side 25 i Høringsnotat om forskrift om barns medvirkning i barnevernet.

Ved medvirkning skal barnets etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn hensyntas. Samiske barns særskilte rettigheter skal ivaretas. Se barnevernsloven § 1-8 og punkt 2.4.5 (Prop. 133 L (2020-2021) merknad til § 1-4).

Barnet har en selvstendig og ubetinget rett, men ikke en plikt til å medvirke. at Barnet velger selv om og hvordan det ønsker å medvirke, jf. medvirkningsforskriften § 3 tredje ledd Samtaler kan bare gjennomføres hvis barnet selv ønsker det, og det skal gjøres uten press, manipulering eller utilbørlig påvirkning.

Barnet har rett til å uttale seg til barnevernet uavhengig av foreldrenes samtykke, og uten at foreldrene informeres om samtalen på forhånd, jf. medvirkningsforskriften § 3 tredje ledd.

Barnets rett til å medvirke innebærer at barnevernstjenesten ikke uten videre kan legge til grunn at barnet ikke ønsker å snakke med barnevernstjenesten, hvis dette er informasjon som kommer fra foreldrene. Barnevernstjenesten må i slike tilfeller be om å få kontakte barnet direkte for å spørre om barnet ønsker samtale. Det nærmere innholdet i barnets medvirkningsrett utdypes i medvirkningsforskriftens §§ 3 til 5. Medvirkningsforskriften § 3 angir, med henvisning til barnevernsloven § 1-4, de generelle utgangspunktene om barns rett til medvirkning.

Barnets rett til å medvirke innebærer en rett til å få tilstrekkelig og tilpasset informasjon, til å bli hørt og til fritt å gi uttrykk for sine meninger. Barnet har rett til å formidle sine meninger gjennom verbal og ikke-verbal kommunikasjon, barnet skal bli lyttet til og barnets meninger skal tillegges vekt i samsvar med barnets alder og modenhet.

For at barnet skal være i stand til å utøve sin rett til å medvirke er det en grunnleggende forutsetning at barnet forstår hva som skjer i saken, og den informasjonen som blir gitt. Se høringsnotatet side 30.

Medvirkningsforskriften § 4 konkretiserer barnevernets plikt til å gi barnet tilstrekkelig og tilpasset informasjon. For å sette et barn i stand til å gi uttrykk for sine meninger, skal barnevernet gi barnet tilstrekkelig informasjon om forholdene i saken som vedrører barnet og retten til å medvirke. Informasjonen og formidlingen av denne, skal være tilpasset barnets alder, modenhet, individuelle forutsetninger og den konkrete situasjonen. Barnevernet må utøve skjønn for hvor mye informasjon det er tid til å gi, hvordan det skal gis, og om barnets sinnstilstand er slik at han eller hun er i stand til å ta imot informasjon. Omfanget av informasjonen som skal gis må vurderes i lys av om det eksempelvis er en akuttsituasjon, eller som ledd i innledningen i en undersøkelsesprosess hvor man har bedre tid. Se høringsnotatet side 31.

Barnevernet skal forsikre seg om at barnet forstår innholdet av informasjonen som gis.

Barnevernet skal fortløpende gi barnet informasjon om sakens utvikling, herunder om beslutninger og vedtak som har betydning for barnet, og hvordan barnets meninger er vurdert opp mot øvrige hensyn i saken.

I bestemmelsens tredje ledd er det inntatt en punktliste som lister opp sentral informasjon barnevernet bør gi for at barnet skal forstå sin egen sak og sine rettigheter.

Barnevernet skal gi barnet tilstrekkelig og tilpasset informasjon om blant annet

• bakgrunnen for og formålet med de aktuelle samtalene,
• hva medvirkning er, barnets rett til å bli hørt, hvorfor medvirkning er viktig, at medvirkning er frivillig og
• betydningen av at barnet får uttale seg i de aktuelle spørsmålene.

Bestemmelsen er ikke uttømmende, og listen er ment som et veiledende rammeverk for samtaler der barn skal uttale seg.

Dersom det skal benyttes tolk i samtaler med barnet, skal barnevernet påse at barnet forstår tolkens rolle og funksjon.

Medvirkningsforskriften § 5 konkretiserer det nærmere innholdet i barnevernets plikt til å høre barnet og tilrettelegge for at barnet kan uttrykke seg fritt. Bestemmelsen må ses i sammenheng med forskriften § 4 om rett til informasjon, som også til dels er overlappende med § 5. De to bestemmelsene i sammenheng beskriver de viktige forberedelsene av barnet, som del av barnets rett til å bli hørt.

Barnevernet skal involvere barnet aktivt i egen sak og tilrettelegge for at barnet kan stille spørsmål og uttrykke sine meninger i alle forhold som vedrører barnet.

En samtale mellom barn og voksen vil alltid innebære en ubalanse i makt og kontroll. Samtalen skjer ikke på like vilkår, ettersom barnet ikke fullt ut har samme oversikt over situasjonen som den voksne, og barnet kan ha vanskelig for å forutse konsekvensene av hva de forteller. Barn i barnevernet kan i tillegg være i spesielt sårbare livssituasjoner, noe som kan ytterligere forsterke ubalansen. Dette kan være til hinder for at barn tør å uttale seg fritt. Det kreves derfor høy bevissthet fra barnevernets side slik at barnevernet i samtalen tilstreber å utjevne ubalansen så mye som mulig, gjennom eksempelvis å legge opp til mest mulig dialog, og være bevisst på å etablere kontakt og tillit med barnet. Se høringsnotatet side 33.

Høring av barnet før det treffes beslutninger og vedtak, skal gjennomføres på en ivaretakende og barnevennlig måte i tråd med faglige anbefalinger for samtaler med barn. I forskriften § 5 er det inntatt en liste med deskriptive krav til fremgangsmåte i samtaler med barn. Listen er ikke uttømmende, men inneholder de mest sentrale prinsippene for samtale med barn. Barnevernet skal blant annet tilrettelegge for

• at samtaler foregår med utgangspunkt i barnets perspektiv, med vekt på å bygge tillit mellom barnet og barnevernet,
• at barnet kan fortelle fritt og med egne ord, uten at andre påvirker barnets mening, og
• at barnet skal få oppsummert samtalene i etterkant, få anledning til å stille spørsmål, rette opp eventuelle misforståelser, uttrykke endret oppfatning og legge til informasjon

For at barn skal kunne føle seg trygge og gjøres i stand til å uttale seg fritt, må de bli fortalt hva som skjer med den informasjonen de gir fra seg, og hvem som får kunnskap om den informasjonen.

Barnevernet skal informere barnet om hva opplysninger fra barnet kan brukes til, og hvem som kan få innsyn i disse opplysningene, jf. barnevernsloven § 1-4 annet ledd. Informasjonen skal fortrinnsvis gis i forkant av at barnet uttaler seg. Barnet har rett til å uttale seg før barnevernet beslutter om opplysningene barnet har gitt skal deles, og barnets syn skal tillegges vekt i samsvar med barnets alder og modenhet. Barnet kan ikke nekte barnevernet å dele informasjon, men barnevernet skal vurdere om vilkårene for å unnta innsyn etter barnevernsloven § 12-6 er oppfylt. Dersom barnet motsetter seg at andre parter, for eksempel foreldrene, skal få innsyn i opplysningene, vil det være et hensyn i vurderingen av om vilkårene for unntak fra partsinnsyn foreligger. Det skal en del til før partsinnsyn kan nektes, da dette griper inn i grunnleggende prosessuelle rettigheter. Se Saksbehandlingsrundskrivet 15.4

I barnevernsloven § 14-13 er barns rett til medvirkning i saker som behandles av barneverns- og helsenemnda regulert, se Saksbehandlingsrundskrivet 44.3 om høring av barn i saker for nemnda.

Barnevernet skal dokumentere hvordan barnets medvirkning er ivaretatt i saksbehandlingen og vedtak, jf. barnevernsloven § 12-4 og § 12-5. Dokumentasjonskravet er utdypet i forskriftens § 6. Her står det at barnevernet blant annet skal dokumentere

• hvilken informasjon barnet har fått,
• hva barnet har blitt hørt om,
• hva barnet har sagt eller uttrykt på andre måter,
• om barnet har sagt seg enig i gjengivelsen av barnets mening og
• hvilken vekt barnets mening er tillagt opp mot øvrige hensyn.

Dersom barnet unntaksvis ikke har fått anledning til å medvirke, skal dette begrunnes og dokumenteres. Dersom barnet ikke har ønsket å medvirke, skal dette, og barnets eventuelle begrunnelse, dokumenteres.

Dokumentasjonskravet må ses i sammenheng med øvrige dokumentasjonskrav i barnevernsloven. Det følger av barnevernsloven § 12-4 [Lov om barnevern § 12-4] at barnevernet skal føre en journal for hvert enkelt barn. Dokumentasjonen omtalt i medvirkningsforskriften § 6 er typisk informasjon som fortløpende skal registreres i barnets journal etter hvert som barnevernssaken utvikler seg. Videre følger det også av barnevernsloven § 12-5 [Lov om barnevern § 12-5] at det skal fremgå av vedtaket «hva som er barnets mening, og hvilken vekt barnets mening er tillagt».

« Tilbake til begrepslisten