Saksbehandlingsrundskrivet 2.5.6

« Back to Glossary Index

2.5.6 Personopplysningsloven/personvernforordningen (GDPR)

Personvern handler om retten til å få ha sitt privatliv i fred, som er et grunnleggende prinsipp i en rettsstat. Idealet er at den enkelte skal ha råderett over sine egne personopplysninger. Personopplysningsloven (Lov om behandling av personopplysninger av 15. juni 2018 nr. 38) består av nasjonale regler og EUs personvernforordning (GDPR- General Data Protection Regulation). Forordningen ble tatt inn i personopplysningsloven i 2018, og er et sett regler som gjelder for alle EU/EØS-land. Personopplysningsloven og personvernforordningen inneholder en rekke bestemmelser som blant annet stiller krav til behandling av og oppbevaring av personopplysninger.

Ny personopplysningslov trådte i kraft 20. juli 2018. Samtidig ble EUs personvernforordning (GDPR) gjort til norsk rett, jf. personopplysningsloven § 1. Forordningen oppstiller et omfattende generelt personopplysningsregelverk om blant annet grunnleggende prinsipper for behandling av personopplysninger og om vilkårene for å behandle personopplysninger, rettigheter for enkeltpersoner og plikter for behandlingsansvarlige og databehandlere.

Loven og forordningen supplerer bestemmelsene om innsyn i opplysninger med hjemmel i forvaltningsloven og offentlighetsloven, og gir bestemmelser om hvordan man skal rette eller slette/sperre uriktige eller ufullstendige personopplysninger.

Loven og forordningen inneholder også bestemmelser som presiserer adgangen til å gjennomføre enkelte behandlinger av personopplysninger. Bestemmelsene gjelder særlig adgangen til å behandle særlige kategorier av personopplysninger for forskning, arkivformål eller statistiske formål. Videre er det gitt en bestemmelse som fastsetter den norske aldersgrensen for barns samtykke til behandling av personopplysninger ved bruk av informasjonssamfunnstjenester, og en bestemmelse som tillater behandling av fødselsnummer og andre entydige identifikasjonsmidler på nærmere fastsatte vilkår.

2.5.6.1 Innsyn etter personopplysningsloven og personvernforordningen (GDPR)

I dette kapittelet omtales retten til innsyn i personopplysninger etter personopplysningloven og personvernforordningen (GDPR). Dette regelsettet stiller krav til hvordan barnevernstjenesten kan og skal behandle opplysninger om enkeltpersoner. Det gir også enkeltpersoner rettigheter direkte overfor barnevernstjenesten, når det gjelder opplysninger som er samlet inn om dem.

Personopplysninger er alle opplysninger og vurderinger som kan knyttes til noen som enkeltperson. Typiske personopplysninger er navn, adresse, telefonnummer, e-post og fødselsnummer. Et bilde regnes som en personopplysning dersom personer kan gjenkjennes, og lydopptak kan være personopplysninger selv om ingen navn blir nevnt i innspillingen. Biometri, slik som for eksempel fingeravtrykk, er også personopplysninger.

Videre er en IP-adresse i gitte tilfeller også definert som personopplysning.

2.5.6.2 Den registrertes rett til innsyn

Retten til innsyn etter personopplysningsloven og personvernforordningen gjelder i tillegg til innsyn etter forvaltningsloven og offentlighetsloven.

Innsynsretten innebærer at en registrert kan spørre barnevernstjenesten om hvordan opplysningene om seg behandles og at han eller hun kan be om å få vite hvilke opplysninger virksomheten har lagret om seg. Dette følger av artikkel 15 i personvernforordningen.

Det er flere unntak fra denne innsynsretten Det fremgår av personopplysningsloven § 16. Det er blant annet når det gjelder opplysninger som

• det er påkrevd å hemmeligholde av hensyn til forebygging, etterforskning, avsløring og rettslig forfølgning av straffbare handlinger
• det må anses utilrådelig at den registrerte får kjennskap til av hensyn til vedkommendes helse eller forholdet til personer som står vedkommende nær
• i lov eller med hjemmel i lov er underlagt taushetsplikt
• utelukkende finnes i tekst som er utarbeidet for intern saksforberedelse, og som heller ikke er utlevert til andre, så langt det er nødvendig å nekte innsyn for å sikre forsvarlige interne avgjørelsesprosesser
• det vil være i strid med åpenbare og grunnleggende private eller offentlige interesser å informere om.

Retten til innsyn gjelder uavhengig av om personen er part i en sak etter barnevernsloven eller ikke. Det er likevel slik at taushetspliktbestemmelser i særlovgivningen går foran retten til innsyn etter personvernforordningen artikkel 15, hvis det er motstrid mellom dem. Det er derfor viktig å huske på at opplysninger om en persons tilknytning til en barnevernssak er taushetsbelagt, og barnevernet kan derfor verken bekrefte eller avkrefte forespørsler om en person har tilknytning til en barnevernssak. Hvis innsyn vil røpe at det er en barnevernssak, kan det ikke gis innsyn. Det kan være andre enn partene som er kjent med at det er en barnevernssak, for eksempel slektninger og nettverk som har vært med i et familieråd, fosterforeldre, støttekontakter, besøkshjem osv. I slike tilfeller skal innsynskravet behandles.

2.5.6.3 Rett til innsyn i opplysninger, ikke innsyn i dokumenter

Personopplysningsloven og personvernforordningen gir ikke hjemmel for å kreve innsyn i saksdokumenter. Det er forvaltningsloven og offentlighetsloven som gir rett til dokumentinnsyn. Etter personopplysningsloven kan man bare få informasjon om hvilke opplysninger som er registrert om en selv, og det er ikke det samme som at man får innsyn i selve dokumentet.

2.5.6.4 Behandling av innsynskrav

Hvis barnevernstjenesten nekter å gi innsyn, skal vedkommende ha en skriftlig begrunnelse uten ugrunnet opphold og normalt senest innen en måned. Barnevernstjenesten må også gi en presis henvisning til hvilken unntakshjemmel som er begrunnelsen, altså hvorfor vedkommende ikke får innsyn.

Barnevernstjenesten avgjørelse om å ikke gi innsyn er ikke et enkeltvedtak som kan påklages til statsforvalteren. Hvis en privatperson har opplevd noe en mener er et brudd på personvernreglene, kan vedkommende klage ved å sende en skriftlig henvendelse til Datatilsynet. Les mer om henvendelse til Datatilsynet på Datatilsynets sider.

Personopplysningsloven og personvernforordningen inneholder også en rekke andre rettigheter for enkeltpersoner, som rett til informasjon, retting, sletting, begrensning av behandling og retten til å protestere m.m.

« Tilbake til begrepslisten