Barnet viser utagerende atferd: Har så voldsom atferd at det påvirker barnets egen sikkerhet
Logg inn for å fjerne annonser
Svært god fungering
Barnet regulerer følelser godt og viser trygg og balansert atferd. Det håndterer sinne og frustrasjon uten å sette seg selv eller andre i fare.
God fungering
Barnet kan bli sint eller frustrert, men reagerer med ord eller trekker seg unna. Det lar seg veilede og har ikke vist atferd som truer egen sikkerhet.
Adekvat fungering
Barnet har tidvis sterke utbrudd, men utagerer sjelden så voldsomt at det setter seg selv i fare. Det trenger voksenstøtte for å roe seg og forstå egne følelser.
Dårlig fungering
Barnet reagerer ofte voldsomt i affekt, og atferden kan gå utover egen sikkerhet, f.eks. ved å kaste gjenstander, løpe vekk eller skade seg selv. Det har lav reguleringsevne og trenger tett oppfølging.
Kritisk fungering
Barnet viser gjentatt og alvorlig utagering som direkte truer egen helse og sikkerhet. Det kan skade seg selv, rømme fra trygge områder eller vise ukontrollerte raseriutbrudd. Atferden krever umiddelbare og omfattende tiltak.
Artikkel
Alvorlig utagering – når barnet utsetter seg selv for fare
Noen barn i førskolealderen har så store vansker med følelsesregulering at de under utbrudd setter seg selv i fare. Dette er et alvorlig signal om underliggende problemer, og krever rask og grundig oppfølging. Atferden kan være et uttrykk for overveldende følelser barnet ikke klarer å håndtere på annet vis.
Hvordan det påvirker barnet nå
Barn som utagerer så voldsomt at de skader seg selv, opplever ofte kaos, tap av kontroll og lav trygghetsfølelse. De kan være redde, sinte, forvirrede eller preget av indre stress. I barnehagen kan slike utbrudd føre til at barnet blir overvåket tett, eller at det ekskluderes fra felles aktiviteter. Hjemme kan det føre til utmattelse og frustrasjon hos foresatte.
Langsiktige konsekvenser uten tiltak
Uten hjelp vil barnet risikere å utvikle alvorlige reguleringsvansker, relasjonelle brudd og psykisk uhelse. Det kan få en selvoppfatning preget av skam, utenforskap og hjelpeløshet. Atferden kan også føre til skader, traumere andre barn, og utløse bekymring og utrygghet i omgivelsene.
Hvordan du kan observere og vurdere
Du bør kartlegge omfang, hyppighet og alvorlighetsgrad av atferden: Når skjer det? Hvordan starter det? Hva gjør barnet, og hva er konsekvensene? Observer hvordan barnet reagerer på stress, grensesetting og trygghet. Samtal med foresatte og barnehage om mønstre, tidligere tiltak og barnets historie.
Tiltak for å sikre barnet og støtte utviklingen
Du bør vurdere behov for akutte tiltak for å sikre barnets fysiske trygghet, samt igangsette tett oppfølging. Foresatte og barnehage trenger veiledning i trygg grensesetting og følelsesstøttende reguleringsstrategier. Det er ofte nødvendig med utredning i spesialisthelsetjenesten (BUP), og tiltak som inkluderer trygg voksenkontakt, miljøterapi og emosjonsveiledning.
Spørsmål som bør undersøkes:
- Har barnet erfaringer med traumer, vold eller utrygg omsorg?
- Er det nevrobiologiske eller utviklingsmessige forhold som påvirker atferden?
- Hvordan møter foresatte og barnehagen barnets utbrudd – med trygghet eller usikkerhet?
- Har barnet tilgang til voksne som klarer å regulere og trygge barnet i affekt?
