Foreldrene har et annet barn som mottar hjelpetiltak fra barnevernstjenesten
Logg inn for å fjerne annonser
Svært god fungering
Foreldrene samarbeider godt med barnevernstjenesten, viser åpenhet og evne til refleksjon. Tiltakene rundt det andre barnet har ført til positiv endring for hele familien. Barnet det gjelder nå, får trygg og god omsorg.
God fungering
Foreldrene deltar i tiltak og viser vilje til endring. Det er fortsatt utfordringer i omsorgen for det andre barnet, men tiltakene har effekt. Barnet i fokus nå får i hovedsak god omsorg og påvirkes lite negativt.
Adekvat fungering
Foreldrene samarbeider i varierende grad med barnevernstjenesten. Tiltakene har begrenset effekt, og det er tegn til vedvarende utfordringer i familiedynamikken. Det aktuelle barnet får noe støtte, men kan være preget av usikkerhet og ustabilitet.
Dårlig fungering
Foreldrene viser motstand mot samarbeid, og tiltakene rundt det andre barnet har ikke ført til forbedring. Hele familien er preget av uro, og barnet i fokus utsettes for omsorgssvikt eller er i fare for å bli det.
Kritisk fungering
Tiltakene har ikke ført til endring, og forholdene er alvorlig sviktende. Barnet det gjelder, og søsken lever i et ustabilt og utrygt omsorgsmiljø. Barnet i fokus har stor risiko for skade eller omsorgssvikt og må vurderes for beskyttelsestiltak.
Artikkel
Når barnevernstjenesten allerede har iverksatt hjelpetiltak for ett barn i familien, er det grunn til å vurdere om det også foreligger risiko for søsken. Barn lever i samme familie og påvirkes av de samme omsorgsbetingelsene, konfliktene og strukturelle forholdene.
Hvordan barnets situasjon påvirkes her og nå
Et barn som lever i en familie hvor søsken mottar hjelpetiltak, kan selv oppleve usikkerhet, lojalitetskonflikt eller utrygghet. Det kan føle seg glemt, overbelastet eller overta omsorgsoppgaver. Dersom tiltakene ikke fører til bedring, kan barnets egen omsorgssituasjon være truet – selv om det ikke er direkte mål for hjelpen.
Betydning for barnets utvikling over tid
Vedvarende utfordringer i hjemmet – som psykisk sykdom, rus, vold eller ustabil foreldrefunksjon – påvirker alle barn i husholdningen. Uten systematisk oppfølging er det stor risiko for at flere barn utvikler psykososiale vansker, tilknytningsproblemer eller skolevansker. Tilstedeværende og reflekterte foreldre kan imidlertid beskytte barnet mot langvarige konsekvenser.
Hvordan du kan observere og vurdere
Innhent informasjon om hva slags hjelpetiltak som er igangsatt for det andre barnet, og hvorfor. Vurder hvordan barnet i fokus reagerer på familiens situasjon, og om det viser tegn til bekymring, uro eller lojalitet. Samarbeid med skole og eventuelle andre hjelpetjenester gir et bredere bilde av barnets situasjon. Snakk med barnet og foreldrene om hvordan de opplever egen situasjon.
Tiltak for å bedre fungeringen
Dersom hjelpetiltakene kun retter seg mot ett barn, bør det vurderes om familien har behov for mer helhetlig oppfølging. Foreldreveiledning, familieterapi, miljøarbeid eller tettere samarbeid mellom instanser kan styrke situasjonen. Søsken må alltid vurderes selvstendig for omsorgsrisiko og behov for støtte.
Spørsmål som bør undersøkes:
- Hva slags utfordringer har ført til hjelpetiltak for det andre barnet?
- Hvordan påvirkes barnet i fokus av familiens samlede situasjon?
- Har foreldrene evne og vilje til å møte flere barns behov samtidig?
- Er tiltakene rettet mot hele familien, eller kun ett barn?
- Trenger barnet selv oppfølging, beskyttelse eller egne tiltak?
