Foreldrene har en eller flere slektninger (foreldre, tanter, onkler, søskenbarn etc.) som har vært eller er involvert i volds- eller kriminelle handlinger eller annen antisosial atferd
Logg inn for å fjerne annonser
Svært god fungering
Foreldrene har slektninger med en voldelig eller kriminell bakgrunn, men har tatt klart avstand fra disse handlingene. De beskytter barnet mot negativ påvirkning, og relasjonen er enten avsluttet eller klart avgrenset. Familien fremstår som trygg og stabil.
God fungering
En slektning har vært involvert i vold eller kriminalitet, men foreldrene har god innsikt i risikoen og skjermer barnet. Det er ingen tegn til at atferden påvirker barnets hverdag, og foreldrene samarbeider åpent med relevante instanser.
Adekvat fungering
Foreldrene har fortsatt noe kontakt med slektninger som har en antisosial livsstil, men forsøker å skjerme barnet. De har begrenset kontroll over relasjonen, og det er risiko for at barnet får kjennskap til eller blir påvirket av negativ atferd.
Dårlig fungering
Slektningers voldelige eller kriminelle atferd påvirker familien i hverdagen. Foreldrene klarer i liten grad å sette grenser eller skjerme barnet. Barnet utsettes for direkte eller indirekte påvirkning og utvikler utrygghet og uro.
Kritisk fungering
Slektningers antisosiale atferd har stor negativ innflytelse på familien. Foreldrene involverer barnet i miljøer preget av vold, trusler eller kriminalitet. Barnets trygghet og utvikling er alvorlig truet, og det er fare for normalisering av skadelig atferd.
Artikkel
Når foreldre har slektninger som har vært involvert i vold, kriminalitet eller annen antisosial atferd, kan dette utgjøre en betydelig risiko for barnets utvikling og trygghet. For barn i alderen 6–9 år, som former verdier og identitet, er påvirkning fra nær familie spesielt virkningsfull.
Konsekvenser her og nå
Barnet kan eksponeres for negativ språkbruk, holdninger eller handlinger som involverer trusler, vold eller regelbrudd. Dette kan føre til frykt, forvirring eller normalisering av uakseptabel atferd. Foreldrene kan være i lojalitetskonflikter og ha vanskelig for å sette nødvendige grenser.
Langsiktige konsekvenser
Vedvarende kontakt med kriminelle eller voldelige slektninger kan føre til utvikling av antisosiale trekk, mistillit til autoriteter og lav impulskontroll hos barnet. Det kan også gi emosjonelle skader, som angst, lav selvfølelse eller identitetsforvirring. En tydelig avstandstaken og god omsorg kan derimot beskytte barnet.
Kartlegging og vurdering
Du bør kartlegge hvilke slektninger dette gjelder, omfanget av deres atferd, og hvilken kontakt barnet og foreldrene har med dem. Det bør vurderes i hvilken grad foreldrene evner å beskytte barnet og hvilke verdier som formidles i hjemmet.
Tiltak
Tiltak kan inkludere samtalestøtte til foreldrene om grensesetting og lojalitet, veiledning i foreldrerolle, og kartlegging av barnets eksponering. Ved behov må kontakt med enkelte slektninger begrenses eller avbrytes. Barnet kan ha behov for forebyggende samtaler og oppfølging over tid.
Spørsmål som bør undersøkes
- Hvilke slektninger har vært involvert i vold, kriminalitet eller antisosial atferd?
- Har barnet direkte kontakt med disse personene?
- Klarer foreldrene å sette grenser og beskytte barnet?
- Hvordan påvirkes barnets opplevelse av trygghet og normer?
- Hvilken støtte trenger familien for å håndtere påvirkningen fra slektningene?
