Barnets seksuelle kunnskap, interesse og atferd er aldersadekvat
Logg inn for å fjerne annonser
Svært god fungering
Barnets seksuelle utvikling og nysgjerrighet er i tråd med alder og utviklingsnivå. Det stiller spørsmål og viser interesse på en naturlig og uproblematisk måte, har forståelse for egne og andres grenser, og reagerer adekvat på informasjon og veiledning fra voksne.
God fungering
Barnet viser aldersadekvat seksuell interesse og atferd, med sporadisk utforskning og spørsmål. Det følger grenser og regulerer atferden etter situasjon og respons fra voksne. Barnet viser trygghet og sunn nysgjerrighet uten tegn på bekymringsfull atferd.
Adekvat fungering
Barnet viser enkelte uttrykk for seksuell atferd som kan virke overdrevet eller lite tilpasset situasjon, men innenfor en forståelig ramme for alder og erfaring. Atferden avtar med veiledning. Det er behov for å følge utviklingen over tid.
Dårlig fungering
Barnet viser seksualisert atferd eller språkbruk som er upassende for alderen. Det kan opptre grenseløst eller søke seksuell oppmerksomhet fra voksne eller barn. Atferden vekker bekymring for påvirkning eller erfaringer som ikke er aldersadekvate.
Kritisk fungering
Barnets seksuelle atferd er klart urovekkende og ikke forenlig med det som er normalt for alderen. Det viser kunnskap, språk eller handlinger som tyder på eksponering for seksualisert materiale, overgrep eller alvorlig omsorgssvikt. Det er akutt behov for utredning og beskyttelse.
Artikkel
Barns seksuelle utvikling er en naturlig del av vekst og modning. I alderen 6–9 år er det normalt med spørsmål om kropp, kjønn og forhold, og barnet begynner å skille mellom privat og offentlig atferd. Å vurdere omferd er aldersadekvat, handler om kontekst, hyppighet, intensitet og barnets reaksjoner.
Konsekvenser her og nå
Aldersadekvat seksualitet viser seg som nysgjerrighet, fnising, spørsmål og lek som inneholder elementer av rolleutforskning. Ved avvik kan barnet vise forvirring, overskridende atferd eller bruke seksualisert språk uten å forstå betydningen. Dette kan føre til reaksjoner fra jevnaldrende, tilbaketrekning eller irettesettelser som barnet ikke forstår.
Langsiktige konsekvenser
Dersom barnet utsettes for uheldig påvirkning, overgrep eller ikke får god veiledning, kan det utvikle et forstyrret forhold til grenser og egen kropp. Ved gjentatte episoder med seksualisert atferd uten intervensjon kan barnet utvikle lav selvfølelse, angst eller skam. Trygge voksne og tydelige grenser virker forebyggende og helende.
Kartlegging og vurdering
Du bør vurdere barnets atferd i lys av alder, modenhet og sosial kontekst. Viktige observasjoner inkluderer hvordan barnet snakker om kropp og seksualitet, i hvilke situasjoner atferden oppstår, og om barnet viser tegn til utrygghet eller uro. Informasjon fra skole og foresatte er sentral.
Tiltak
Tiltak kan være samtaler med barnet om kropp, grenser og trygghet, foreldrestøtte i håndtering og veiledning, og samarbeid med skole. Ved alvorlig bekymring må det vurderes om barnet har vært utsatt for overgrep eller skadelig påvirkning, og da må videre utredning iverksettes i samarbeid med medisinsk og psykososialt hjelpeapparat.
Spørsmål som bør undersøkes
- Hvordan uttrykker barnet nysgjerrighet knyttet til kropp, seksualitet og grenser?
- Er atferden situasjonsbetinget og forbigående, eller gjentakende og påtrengende?
- Har barnet vært eksponert for upassende innhold, overgrep eller mangelfull omsorg?
- Hvordan reagerer barnet når voksne setter grenser eller gir veiledning?
- Trenger barnet, familien eller skolemiljøet støtte til å håndtere seksualitet og grenser?
