Foreldrenes interesse for barnets skolegang: Foreldrene støtter og hjelper barnet hvis det opplever utfordringer på skolen (f.eks. mobbing)
Logg inn for å fjerne annonser
Svært god fungering
Foreldrene er lydhøre for barnets signaler og handler raskt dersom barnet opplever vansker på skolen. De gir emosjonell støtte, samarbeider aktivt med skolen og viser tydelig at de står bak barnet. Barnet føler seg trygt og ivaretatt.
God fungering
Foreldrene tar barnets utfordringer på alvor og forsøker å følge opp. De er åpne for samarbeid med skolen og tilbyr støtte, selv om de kan være usikre på hvordan de skal gripe det an. Barnet får i hovedsak god hjelp hjemmefra.
Adekvat fungering
Foreldrene bryr seg, men overser noen ganger barnets signaler eller undervurderer alvoret. De følger opp dersom problemet blir tydelig, men initiativene er ofte forsinket eller lite systematiske. Barnet får noe støtte, men står delvis alene i situasjonen.
Dårlig fungering
Foreldrene reagerer lite eller inkonsekvent på barnets vansker. De tar ikke barnets opplevelser på alvor, og samarbeidet med skolen er svakt eller fraværende. Barnet får lite støtte og kan føle seg utrygt og ensomt.
Kritisk fungering
Foreldrene avviser, bagatelliserer eller overser barnets utfordringer på skolen. De gir ingen støtte og samarbeider ikke med skolen. Barnet er i fare for alvorlige psykiske konsekvenser som følge av manglende beskyttelse og støtte.
Artikkel
Skolen er en sentral arena for barns utvikling og selvfølelse. Når et barn opplever utfordringer, som mobbing eller ekskludering, har det avgjørende betydning hvordan foreldrene møter barnets behov for støtte og trygghet. Barn i alderen 6–9 år er spesielt sårbare og trenger hjelp til å forstå og håndtere vanskelige sosiale situasjoner.
Nåtidige konsekvenser
Barn som opplever støtte hjemme når noe er vanskelig på skolen, utvikler større trygghet og motstandsdyktighet. Foreldre som lytter, anerkjenner barnets opplevelser og samarbeider med skolen, gir barnet en opplevelse av at det ikke er alene. Uten støtte kan barnet utvikle angst, skolevegring, lav selvfølelse og tillitsbrudd overfor voksne.
Langsiktige konsekvenser
Dersom utfordringer på skolen ikke følges opp av foreldre, kan barnet utvikle langvarige psykiske plager, svekkede sosiale ferdigheter og negativt syn på egne evner. Omvendt gir trygge og støttende foreldre barnet et solid grunnlag for relasjonell og emosjonell utvikling, og reduserer risikoen for varige traumer.
Hvordan vurdere fungering
Spør foreldrene hvordan de reagerer hvis barnet forteller at noe er vanskelig på skolen. Har de kontaktet lærere ved bekymring? Hvordan støtter de barnet emosjonelt? Samtaler med barnet og informasjon fra skolen kan avdekke om barnet får tilstrekkelig hjelp hjemmefra.
Tiltak for bedre fungering
Foreldre kan få veiledning i hvordan de best støtter barnet i møte med sosiale utfordringer, inkludert kommunikasjon med skolen. Barnevernet kan bidra til å sikre at barnet får nødvendig beskyttelse og oppfølging, særlig i tilfeller der mobbing eller alvorlige konflikter ikke håndteres godt av hjemmet eller skolen.
Spørsmål som bør undersøkes
- Hvordan reagerer foreldrene når barnet forteller om vansker på skolen?
- Har barnet opplevd mobbing eller sosial ekskludering, og hva er blitt gjort?
- Er foreldrene i stand til å samarbeide konstruktivt med skolen?
- Hvordan opplever barnet støtten og tryggheten fra foreldrene i vanskelige situasjoner?
- Finnes det tidligere erfaringer som preger hvordan foreldrene møter skolens tilbakemeldinger?
