Barnet har en langvarig, stabil relasjon til minst én voksen
Logg inn for å fjerne annonser
Svært god fungering
Barnet har en trygg, stabil og emosjonelt nær relasjon til minst én voksen over tid. Relasjonen preges av gjensidig tillit, forutsigbarhet og støtte i både hverdag og vanskelige situasjoner.
God fungering
Barnet har en stabil relasjon til en voksen, men relasjonen er noe preget av varierende tilgjengelighet eller sensitivitet. Barnet søker likevel denne voksne og får i hovedsak emosjonell støtte.
Adekvat fungering
Barnet har hatt en relasjon til en voksen over tid, men det er uklarhet rundt stabilitet og kvalitet. Relasjonen kan være sårbar eller preget av skiftende emosjonell tilgjengelighet.
Dårlig fungering
Barnet mangler en trygg og stabil relasjon til én voksen. Det har hatt mange skifter, ustabil omsorg eller relasjoner preget av uforutsigbarhet. Barnet fremstår som utrygt og retningsløst i møte med voksne.
Kritisk fungering
Barnet har aldri hatt en langvarig, trygg relasjon til noen voksen. Det viser gjennomgående utrygghet, svekket tilknytning og liten evne til å hente støtte eller regulere følelser sammen med voksne.
Artikkel
Langvarige relasjoner – grunnmuren i barns trygghet
En stabil, langvarig relasjon til minst én voksen er avgjørende for barnets utvikling. Dette gir barnet en trygg base for utforskning, læring og følelsesregulering. I førskolealderen er slike relasjoner helt sentrale for utvikling av tillit, tilknytning og selvfølelse.
Hva det betyr for barnet her og nå
Et barn med en trygg, stabil voksenrelasjon viser tillit, søker støtte, tåler frustrasjon bedre og mestrer sosiale situasjoner. Det gir barnet overskudd til lek, læring og relasjoner med andre barn. Et barn uten slike relasjoner kan fremstå urolig, reservert, klamrende eller følelsesmessig avflatet.
Langsiktige konsekvenser ved fravær av stabile relasjoner
Barn som ikke har hatt en varig, trygg relasjon til noen voksen, er i høy risiko for tilknytningsforstyrrelser, psykososiale vansker og lærevansker. De kan få vedvarende utfordringer med selvregulering og oppleve vansker i relasjoner og fellesskap gjennom oppveksten.
Hvordan du kan observere og vurdere
Du bør kartlegge hvem barnet har hatt som stabil hovedperson over tid – enten i hjem, barnehage eller annet nettverk. Vurder kvaliteten på relasjonen: søker barnet kontakt, får det trøst, opplever det trygghet? Innhent informasjon fra barnehage og foresatte om relasjonshistorikk og eventuelle brudd.
Tiltak for å sikre stabil relasjon
Du bør veilede foresatte om betydningen av stabil, sensitiv voksenkontakt og støtte opp under relasjoner barnet allerede har. I tilfeller med ustabil omsorg bør det vurderes om barnet trenger alternative, stabile omsorgspersoner. Barnehagen kan være en viktig relasjonsarena, og eventuelt må samarbeid med helsetjenesten og familievern vurderes.
Spørsmål som bør undersøkes:
- Har barnet hatt kontinuitet i omsorgspersoner over tid?
- Finnes det én voksen barnet viser tydelig tilknytning og trygghet til?
- Har barnet vært utsatt for relasjonsbrudd, flyttinger eller ustabil omsorg?
- Hvordan oppleves og beskrives barnets relasjoner av barnehage og foresatte?
