Barnet har en langvarig, stabil relasjon til minst én voksen
Logg inn for å fjerne annonser
Svært god fungering
Barnet har en trygg, stabil og varig relasjon til minst én voksen som er følelsesmessig tilgjengelig, forutsigbar og til stede i barnets liv. Barnet søker denne voksne for støtte, trøst og glede, og relasjonen fremmer barnets trygghet og utvikling.
God fungering
Barnet har en stabil relasjon til en voksen som gir omsorg og støtte. Relasjonen er preget av tillit og gjensidig kontakt, selv om det kan forekomme normale utfordringer. Barnet føler seg trygg og ivaretatt i denne relasjonen.
Adekvat fungering
Barnet har kontakt med voksne i sitt liv, men relasjonene er ustabile, lite forutsigbare eller preget av skiftende tilstedeværelse. Det finnes en voksen barnet er knyttet til, men tillit og trygghet er delvis svekket. Barnet søker støtte, men relasjonen bærer preg av utrygghet.
Dårlig fungering
Barnet mangler en stabil voksenrelasjon. Det har erfaring med skiftende eller brutt kontakt med omsorgspersoner og viser usikkerhet i relasjoner. Barnet søker lite støtte, eller søker støtte fra voksne som ikke gir trygghet eller regulering.
Kritisk fungering
Barnet har ingen varig eller trygg relasjon til noen voksen. Det står uten følelsesmessig forankring og har opplevd alvorlig omsorgssvikt eller relasjonstap. Barnets utvikling og emosjonelle helse er alvorlig truet, og det har akutt behov for stabile omsorgspersoner.
Artikkel
En langvarig og stabil relasjon til minst én voksen er helt avgjørende for barnets emosjonelle utvikling og psykiske helse. For barn i alderen 6–9 år gir slike relasjoner forutsigbarhet, støtte og en trygg base for utforsking, læring og sosial deltakelse.
Konsekvenser her og nå
Når barnet har en trygg voksenrelasjon, har det lettere for å regulere følelser, tåle motgang og utvikle tillit i andre relasjoner. Barnet tør å vise sårbarhet, søker støtte og opplever seg verdifull. Manglende stabile relasjoner kan føre til uro, tilbaketrekning eller aggresjon.
Langsiktige konsekvenser
Uten en trygg og stabil voksen i livet, står barnet i risiko for alvorlige utviklingsvansker. Det kan få varig utrygg tilknytning, vansker med regulering og relasjoner, samt psykiske plager som angst eller depresjon. En trygg voksen kan derimot virke sterkt beskyttende, selv i krevende livssituasjoner.
Kartlegging og vurdering
Du bør undersøke hvem barnet har hatt kontinuerlig kontakt med over tid, og hvordan barnet beskriver og viser tillit til denne voksne. Det er viktig å kartlegge kvalitet, varighet og tilgjengelighet i relasjonen.
Tiltak
Ved fravær av stabile relasjoner må barnet få tilgang til trygge, tilgjengelige voksne – i familie, fosterhjem eller profesjonelt miljø. Tiltak kan være støttesamtaler, miljøarbeid, oppfølging av tilknytningsperson eller etablering av ny relasjon gjennom f.eks. besøkskontakt eller kontaktperson.
Spørsmål som bør undersøkes
- Hvem er den viktigste voksne i barnets liv, og hvor lenge har relasjonen eksistert?
- Er relasjonen preget av trygghet, tilgjengelighet og gjensidighet?
- Hvordan påvirker relasjonen barnets evne til å regulere følelser og søke støtte?
- Har barnet opplevd brudd i viktige relasjoner?
- Er det behov for tiltak for å sikre barnet tilgang til trygge, stabile voksne?
