Barnet har en realistisk oppfattelse av fare, i forhold til hva som kan forventes i forhold til barnets alder
Logg inn for å fjerne annonser
Svært god fungering
Barnet viser god forståelse for risiko i hverdagen. Det tar hensyn til regler, reagerer adekvat i potensielt farlige situasjoner og søker hjelp når det er usikkert.
God fungering
Barnet forstår i stor grad hva som er farlig, men kan glemme seg i lek. Det følger instrukser og viser god dømmekraft i kjente situasjoner.
Adekvat fungering
Barnet har begynnende forståelse for fare, men trenger hyppige påminnelser og veiledning. Det kan utfordre grenser uten å forstå konsekvensene fullt ut.
Dårlig fungering
Barnet viser liten forståelse for risiko og utsetter seg ofte for fare. Det reagerer ikke på advarsler og har vansker med å følge regler som skal beskytte det.
Kritisk fungering
Barnet har svært lav risikoforståelse og handler impulsivt i situasjoner med fare. Det tar ikke hensyn til egen sikkerhet, og atferden krever tett tilsyn for å unngå skade.
Artikkel
Risikoforståelse – en viktig del av barns selvbeskyttelse
I alderen 3–5 år skal barnet utvikle en begynnende forståelse for hva som er trygt og hva som er farlig. Selv om det fortsatt er impulsstyrt, forventes det at barnet gradvis lærer å ta hensyn til egen sikkerhet og følger voksne i situasjoner med potensiell fare.
Hva det betyr for barnet her og nå
Barn med realistisk fareoppfatning tilpasser atferden i tråd med situasjonen. Det holder seg unna åpne vinduer, venter på grønt lys og adlyder når voksne sier «stopp». Barn uten denne forståelsen kan utsette seg selv og andre for skade, enten ved å utfordre grenser, ignorere advarsler eller handle uten vurdering.
Langsiktige konsekvenser ved svak fareforståelse
Dersom barnet ikke utvikler en aldersadekvat forståelse av fare, vil det ofte ha høy skadefrekvens og utfordringer med å følge regler og instrukser. Det kan føre til sosial ekskludering, begrenset tillit fra voksne og i verste fall alvorlige ulykker. Vedvarende mangel på risikoforståelse kan være tegn på nevrobiologiske eller relasjonelle utfordringer.
Hvordan du kan observere og vurdere
Du bør observere hvordan barnet forholder seg til grenser og risiko i lek, uteaktiviteter og overgangssituasjoner. Responderer det på advarsler? Handler det gjennomtenkt, eller impulsivt? Samtal med foresatte og barnehage om eventuelle hendelser der barnet har vært i fare, og hvordan det reagerer på grensesetting.
Tiltak for å støtte risikoforståelsen
Du kan veilede foresatte og barnehagen i å skape trygge rammer med klare grenser og tydelig kommunikasjon. Bruk situasjoner i hverdagen til å trene barnet i å gjenkjenne og håndtere fare. Ved vedvarende utfordringer bør du vurdere videre kartlegging av barnets utvikling og evne til selvregulering.
Spørsmål som bør undersøkes:
- Forstår barnet hva som er farlig, og hvorfor visse regler gjelder?
- Viser barnet impulskontroll og evne til å stoppe opp i risikofylte situasjoner?
- Har barnet erfaringer med utrygghet, neglisjering eller manglende grensesetting?
- Er det utviklingsforstyrrelser som påvirker vurderingsevne og selvregulering?
