Barnet kan fortelle til en fortrolig voksen når det er noe som plager barnet, og kan drøfte bekymringer, skuffelser og irritasjonsmomenter
Logg inn for å fjerne annonser
Svært god fungering
Barnet har en trygg og tillitsfull relasjon til minst én voksen og søker aktivt støtte når noe plager det. Det kan sette ord på egne følelser, snakke åpent om bekymringer, og tar imot hjelp og trøst. Barnet viser modenhet i følelsesmessig kommunikasjon.
God fungering
Barnet kan gi uttrykk for følelser som skuffelse, irritasjon og bekymring til en fortrolig voksen. Det tar initiativ til å søke støtte ved behov og lar seg berolige og veilede. Barnet har god tilgang til følelsesuttrykk og trygghet i nære relasjoner.
Adekvat fungering
Barnet snakker noen ganger med voksne om det som plager det, men trenger ofte hjelp til å sette ord på følelser. Det kan vise motstand mot å dele, eller gjøre det bare i enkelte situasjoner. Det er behov for støtte til å utvikle trygghet og språk for vanskelige følelser.
Dårlig fungering
Barnet har vansker med å åpne seg eller uttrykke bekymringer til voksne. Det trekker seg tilbake, viser lite følelsesmessig åpenhet og holder problemer for seg selv. Dette hemmer barnets emosjonelle regulering og relasjonsbygging.
Kritisk fungering
Barnet viser gjennomgående emosjonell lukkethet og manglende tillit til voksne. Det uttrykker ikke når noe er galt, selv i alvorlige situasjoner. Det bærer på uro og bekymringer alene, noe som sterkt påvirker utvikling, trygghet og psykisk helse.
Artikkel
Evnen til å uttrykke følelser og bekymringer til en fortrolig voksen er sentral for barnets psykiske helse og trygghet. For barn i alderen 6–9 år er dette en periode hvor følelsesmessig språk utvikles, og hvor støtte fra trygge voksne er avgjørende for å håndtere belastninger og opplevelser.
Konsekvenser her og nå
Barn som tør å snakke om det som plager dem, får hjelp til å regulere følelser, forstå egne reaksjoner og løse problemer. De opplever støtte, trygghet og blir møtt på sine behov. Barn som ikke tør eller klarer å dele, kan utvikle indre uro, ensomhet og stress.
Langsiktige konsekvenser
Over tid kan manglende evne til å dele vanskelige følelser føre til psykiske plager, sosial isolasjon og svekket selvfølelse. Det kan også føre til at barnet ikke sier ifra i alvorlige situasjoner som omsorgssvikt eller overgrep. Å kunne dele med en trygg voksen styrker barnets utvikling og motstandskraft.
Kartlegging og vurdering
Du bør undersøke om barnet har noen det føler seg trygg på, og i hvilken grad barnet søker støtte ved vanskelige følelser. Informasjon fra foreldre, skole og barnet selv gir innsikt i relasjonell trygghet og følelsesmessig uttrykksevne.
Tiltak
Tiltak kan inkludere styrking av relasjoner til trygge voksne, emosjonsveiledning, trygghetsskapende samtaler og støtte til foresatte i å skape en åpen og trygg dialog med barnet. Ved tegn på emosjonell lukkethet kan det være aktuelt med samtaler i skolehelsetjeneste eller BUP.
Spørsmål som bør undersøkes
- Har barnet en trygg voksen det kan snakke med om vanskelige følelser?
- Hvordan uttrykker barnet skuffelse, uro eller irritasjon?
- Får barnet støtte og anerkjennelse for følelsene sine hjemme og på skolen?
- Hva hemmer barnet i å dele bekymringer – er det tillit, språk eller erfaring?
- Hvilke tiltak kan styrke barnets følelsesmessige uttrykk og relasjonelle trygghet?
