Barnet kjenner igjen og reagerer på sitt eget navn

Logg inn for å fjerne annonser

Svært god fungering

Barnet reagerer umiddelbart og tydelig når det hører navnet sitt. Det viser oppmerksomhet, responderer med blikk eller ord, og søker kontakt med den som henvender seg.

God fungering

Barnet reagerer på navnet sitt i de fleste situasjoner, men kan være distrahert ved lek eller annen aktivitet. Det snur seg eller viser tegn på gjenkjenning ved navneopprop.

Adekvat fungering

Barnet reagerer tidvis på eget navn, men ikke konsekvent. Det kan trenge flere henvendelser eller tydeligere stimuli for å respondere. Responsen virker situasjonsbetinget.

Dårlig fungering

Barnet reagerer sjelden når det blir kalt ved navn. Det fremstår som uoppmerksom eller uinteressert, og det kan være vanskelig å få kontakt uten fysisk nærhet eller gjentatte forsøk.

Kritisk fungering

Barnet reagerer ikke på sitt eget navn, selv i rolige og direkte situasjoner. Det gir ingen tegn til gjenkjenning, og det vekker bekymring for utviklingsvansker, tilknytning eller sensoriske utfordringer.

Artikkel

Navnereaksjon – en grunnleggende sosial ferdighet
Å kjenne igjen og reagere på eget navn er en av de tidligste sosiale ferdighetene barn utvikler. Fra tidlig alder er navnet en viktig del av barnets identitet og knyttes til tilhørighet og samspill. Ved 3–5 års alder forventes det at barnet reagerer konsistent på sitt eget navn.

Hva navnereaksjon betyr for barnet her og nå
Et barn som responderer på sitt navn, viser sosial oppmerksomhet og mottakelighet for kontakt. Dette er viktig for lek, læring og relasjonell utvikling. Dersom barnet ikke reagerer, kan det føre til sosial avstand, manglende samspill og redusert deltakelse i gruppeaktiviteter – noe som ofte vekker bekymring hos voksne rundt barnet.

Langsiktige konsekvenser ved manglende navnereaksjon
Vedvarende vansker med å gjenkjenne og respondere på navnet sitt kan være et tegn på kommunikasjons- eller utviklingsvansker, som språkforstyrrelser, autismespekterforstyrrelser eller tilknytningsvansker. Dette kan påvirke barnets evne til å inngå i relasjoner, delta i læringsaktiviteter og bygge identitet.

Hvordan du kan observere og vurdere
Du bør observere om barnet responderer når navnet blir sagt i ulike situasjoner – både i lek, ved gruppeopprop og i én-til-én-samtaler. Legg merke til om barnet reagerer med blikk, kroppsspråk eller tale. Samtal med foresatte og barnehage om barnets oppmerksomhet og samspillsmønster.

Tiltak for å støtte gjenkjenning og kontakt
Du kan veilede foresatte og barnehagepersonale i å bruke barnets navn aktivt i kontakt, ros og instruksjoner. Vær tydelig, varm og repeterende i bruken av navn, og knytt det til positive opplevelser. Ved manglende respons bør barnet vurderes for språklige eller utviklingsmessige utfordringer, og henvisning til logoped eller helsestasjon kan være aktuelt.


Spørsmål som bør undersøkes:

  • Reagerer barnet på navnet sitt i ulike situasjoner og omgivelser?
  • Har barnet utviklingsvansker som påvirker språk eller sosial forståelse?
  • Er det tegn på sensoriske utfordringer eller hørselsproblematikk?
  • Hvordan bruker foresatte og barnehagepersonale barnets navn i daglig kontakt?

Legg igjen en kommentar

Annonse

Logg inn for å fjerne annonser