Barnet smiler og virker fornøyd
Logg inn for å fjerne annonser
Svært god fungering
Barnet smiler ofte, viser glede og fremstår gjennomgående fornøyd i lek, samspill og daglige rutiner. Det uttrykker positivt følelsesliv og søker sosial kontakt.
God fungering
Barnet smiler og viser fornøydhet i kjente og trygge situasjoner. Det uttrykker glede i lek og sosialt samvær, men kan være mer tilbaketrukket i nye eller krevende sammenhenger.
Adekvat fungering
Barnet smiler og virker fornøyd innimellom, men det er lite stabilt. Det virker passivt, alvorlig eller nøytralt store deler av tiden, uten tydelig uttrykk for glede eller misnøye.
Dårlig fungering
Barnet smiler sjelden og virker ofte likegyldig eller nedstemt. Det viser liten entusiasme i lek eller samspill, og fremstår følelsesmessig lukket eller tilbakeholdent.
Kritisk fungering
Barnet smiler ikke og fremstår jevnt over trist, tilbaketrukket eller følelsesmessig avflatet. Det viser få tegn til glede eller tilfredshet og reagerer lite på positiv sosial kontakt.
Artikkel
Smil og fornøydhet som uttrykk for emosjonell trivsel
Smil og uttrykt fornøydhet hos barn er tydelige tegn på følelsesmessig trygghet og god psykisk helse. I 3–5-årsalderen forventes det at barnet jevnlig uttrykker glede, særlig i lek og samspill med andre.
Betydning for barnet her og nå
Barn som smiler og virker fornøyde, har ofte positive relasjoner, føler seg trygge og opplever mestring i hverdagen. Dette legger til rette for nysgjerrighet, læring og sosiale ferdigheter. Når barnet sjelden viser glede, kan det være uttrykk for utrygghet, mistrivsel eller lav sosial tilknytning.
Langsiktig betydning ved lav følelsesmessig respons
Et barn som over tid ikke viser glede eller fornøydhet, risikerer å utvikle psykiske vansker som angst, depresjon eller tilknytningsforstyrrelser. Manglende uttrykk for glede kan også føre til lavere sosial deltagelse og svekket selvfølelse i skolealder.
Hvordan du kan observere og vurdere
Du bør observere barnets kroppsspråk, mimikk og følelsesuttrykk i ulike situasjoner – særlig under lek, i møte med voksne og i samspill med jevnaldrende. Snakk med foresatte og barnehagepersonell om hvorvidt barnet viser glede, søker kontakt og responderer på sosial stimulering.
Tiltak for å styrke barnets trivsel og uttrykksfullhet
Du kan veilede foresatte i å fremme positivt samspill, varme relasjoner og følelsesmessig tilgjengelighet. Barnehagen kan legge til rette for trygge lekesituasjoner og støtte barnets sosiale deltakelse. Ved vedvarende lavt følelsesuttrykk bør du vurdere videre kartlegging i samarbeid med helsestasjon eller BUP.
Spørsmål som bør undersøkes:
- Viser barnet glede og smil i trygge situasjoner hjemme eller i barnehagen?
- Har barnet opplevd utrygghet, tap eller brudd i nære relasjoner?
- Er det emosjonelle eller utviklingsmessige forhold som påvirker barnets uttrykk?
- Hvordan stimulerer foreldrene barnets følelsesliv og samspill?
