Barnet virker å være på vakt, mistenksomt og strever med å slappe av

Logg inn for å fjerne annonser

Svært god fungering

Barnet virker trygt og avslappet i lek og samspill. Det er åpent i møte med både voksne og barn, og viser tillit og evne til å roe seg i ulike situasjoner.

God fungering

Barnet kan være litt forsiktig i nye situasjoner, men slapper raskt av når det blir kjent. Det viser tillit til voksne og lar seg veilede og trøste ved behov.

Adekvat fungering

Barnet virker ofte urolig eller årvåkent i uvante situasjoner, men klarer å roe seg etter noe tid. Det trenger støtte for å føle seg trygg og avslappet.

Dårlig fungering

Barnet virker gjennomgående anspent og på vakt, også i kjente omgivelser. Det har vansker med å slappe av og viser begrenset tillit til voksne. Det kan reagere med uro, irritabilitet eller unnvikelse.

Kritisk fungering

Barnet fremstår konstant mistenksomt, skvetter lett og har store vansker med å føle trygghet. Det viser liten emosjonell kontakt, trekker seg tilbake eller er svært kontrollert i atferden. Atferden vekker sterk bekymring for alvorlig utrygghet i barnets liv.

Artikkel

Årvåkenhet og mistillit som tegn på utrygghet
Når barn i alderen 3–5 år fremstår mistenksomme, konstant på vakt og har vansker med å slappe av, er det ofte et tegn på underliggende utrygghet. Dette kan skyldes opplevelser av uforutsigbar omsorg, psykisk stress, eller tidligere traumer.

Hvordan dette påvirker barnet her og nå
Et barn som er årvåkent og mistenksomt, strever ofte med å delta i lek, inngå i relasjoner og regulere egne følelser. Det kan være tilbakeholdent, stille eller ha kontrollert atferd – eller vise sterk motstand og uro. Barnet får begrenset tilgang til utviklingsfremmende erfaringer og sosial kontakt.

Langsiktige konsekvenser ved vedvarende utrygghet
Barn som over tid ikke klarer å slappe av, risikerer å utvikle reguleringsvansker, tilknytningsvansker, og emosjonelle problemer som angst og konsentrasjonsvansker. Dette kan påvirke skolemestring, sosial utvikling og psykisk helse i oppveksten.

Hvordan du kan observere og vurdere
Du bør se etter tegn på konstant spenning i barnets kropp og adferd, hvordan det reagerer på nye situasjoner, og om det klarer å søke støtte hos voksne. Samtal med foresatte og barnehagepersonale om barnets reaksjoner i ulike kontekster og hvordan det tar imot trøst eller hjelp.

Tiltak for å trygge barnet
Du kan veilede foresatte og barnehagen i å skape forutsigbare, trygge og rolige rammer. Stabil voksenkontakt og tydelig struktur er sentralt. Barnet bør få god tid til å bygge tillit. Ved sterk eller vedvarende årvåkenhet bør du vurdere samarbeid med helsetjenester og utredning av barnets opplevelser og omsorgssituasjon.

Spørsmål som bør undersøkes: