Barnet virker som regel rolig og tilfreds
Logg inn for å fjerne annonser
Svært god fungering
Barnet fremstår rolig, tilfreds og følelsesmessig balansert i ulike situasjoner. Det håndterer skift, utfordringer og lek med jevnaldrende med stabilt humør og trygghet.
God fungering
Barnet virker for det meste rolig og tilfreds, men kan reagere med uro i stressende eller uforutsigbare situasjoner. Det finner raskt tilbake til ro med støtte fra voksne.
Adekvat fungering
Barnet veksler mellom å være rolig og urolig. Det kan virke tilfreds i kjente og trygge situasjoner, men blir lett overveldet eller frustrert ved krav eller endringer.
Dårlig fungering
Barnet virker ofte urolig, frustrert eller nedstemt. Det har vansker med å regulere følelser, og det skal lite til før barnet mister roen. Det virker lite tilfreds i hverdagen.
Kritisk fungering
Barnet fremstår gjennomgående urolig, engstelig eller følelsesmessig ustabil. Det har lav toleranse for motgang, mangler ro i samspill og virker lite tilgjengelig for positiv kontakt eller lek.
Artikkel
Ro og tilfredshet som tegn på psykisk trygghet
Barnets generelle uttrykk for ro og tilfredshet er en viktig indikator på emosjonell trygghet og trivsel. I alderen 3–5 år bør barnet stort sett vise glede, nysgjerrighet og indre ro i hverdagsaktiviteter og samspill med andre.
Hvordan fungeringen påvirker barnet nå
Et barn som virker rolig og tilfreds, har lettere for å delta i lek, lære nye ferdigheter og inngå i positive relasjoner. Det tåler overganger, frustrasjon og krav, og søker voksne ved behov. Barn som ofte virker urolige eller misfornøyde, kan være overbelastet, understimulert eller følelsesmessig utrygge.
Langsiktige konsekvenser ved uro og lav tilfredshet
Vedvarende uro og lav trivsel kan hemme barnets evne til selvregulering og til å danne stabile relasjoner. Over tid kan dette utvikle seg til emosjonelle eller adferdsmessige vansker, svekket mestringstro og negativ sosial utvikling – særlig dersom barnet ikke får støtte til å finne ro.
Hvordan du kan observere og vurdere
Du bør observere barnets stemningsleie, reaksjoner på krav, samspill med jevnaldrende og hvordan barnet regulerer seg i møte med frustrasjon. Snakk med foresatte og barnehage om hvordan barnet fremstår gjennom dagen – både i lek, hvile og ved utfordringer.
Tiltak for å fremme ro og trivsel
Du kan støtte foresatte i å skape forutsigbarhet, tydelige rammer og emosjonell trygghet hjemme. Barnehagen bør tilrettelegge for trygge relasjoner, struktur og individuelt tilpasset støtte. Ved vedvarende uro eller lav trivsel bør det vurderes om barnet har behov for videre utredning eller tiltak i samarbeid med helsestasjon eller psykisk helsevern.
Spørsmål som bør undersøkes:
- Har barnet stabile og trygge rammer i hjemmet og i barnehagen?
- Er barnets grunnleggende behov for søvn, mat, nærhet og stimulering dekket?
- Viser barnet tegn på følelsesmessig overbelastning, stress eller utrygghet?
- Hvordan reagerer barnet i møte med frustrasjon, grensesetting og overganger?
