Den ene eller begge foreldrene har tidligere vært innlagt eller i behandling for en psykisk lidelse
Logg inn for å fjerne annonser
Svært god fungering
Forelderen(e) har vært i behandling og fått god hjelp. De viser høy grad av innsikt, mestring og stabilitet. Barnet får trygg og sensitiv omsorg, og familien har et godt nettverk og støttesystem.
God fungering
Forelderen(e) har vært i behandling og fungerer nå godt i foreldrerollen. Det er noe sårbarhet, men barnet opplever stabilitet og trygghet i hverdagen. Hjelpetiltak følges opp og gir effekt.
Adekvat fungering
Forelderen(e) har vært i behandling, men det er usikkerhet knyttet til varighet og effekt. Barnet får delvis ivaretatt sine behov, men det er tegn på ustabilitet og emosjonell uforutsigbarhet i omsorgen.
Dårlig fungering
Forelderen(e) har vært i behandling, men viser fortsatt svekket omsorgsevne. Barnet opplever utrygghet, forvirring eller blir trukket inn i foreldrenes vansker. Tiltak er enten fraværende eller har liten effekt.
Kritisk fungering
Forelderen(e) har en alvorlig psykisk lidelse og klarer ikke å ivareta barnets behov. Barnet lever i et utrygt miljø med høy risiko for omsorgssvikt, og har tegn på alvorlig belastning eller skjevutvikling. Akutte tiltak kan være nødvendig.
Artikkel
Foreldres psykiske helse har stor betydning for barnets utvikling, særlig når det har vært behov for innleggelse eller behandling. Barn i skolealder trenger forutsigbarhet, emosjonell tilgjengelighet og trygghet. Tidligere alvorlig psykisk sykdom hos forelder kan påvirke dette, avhengig av graden av bedring og støtte rundt familien.
Hvordan barnets situasjon påvirkes her og nå
Barnet kan ha erfart perioder med uforutsigbarhet, følelsesmessig fravær eller belastende ansvar. Det kan ha utviklet strategier for å kompensere, som overtilpasning eller utrygghet. Dersom forelderen nå har god funksjon, kan barnet oppleve trygghet og normalitet – men det kan fortsatt ha behov for hjelp til å forstå og bearbeide tidligere erfaringer.
Betydning for barnets utvikling over tid
Vedvarende psykiske vansker hos foreldre øker risikoen for utviklingsforstyrrelser, angst, depresjon og tilknytningsproblemer hos barnet. Foreldres evne til å skjerme barnet og søke hjelp, samt støttende nettverk og tjenester, er avgjørende beskyttelsesfaktorer. Oppfølging bør ha et langsiktig perspektiv, også når forelderen er i bedring.
Hvordan du kan observere og vurdere
Snakk med forelderen(e) om tidligere behandling – hva slags hjelp ble gitt, og hvordan oppleves fungeringen nå? Observer barnets emosjonelle og sosiale fungering, relasjon til forelder og mestring i skole og fritid. Kartlegg om barnet har fått informasjon og støtte i forbindelse med foreldrenes sykdom.
Tiltak for å bedre fungeringen
Det er viktig med tett samarbeid med helsetjenestene, både for foreldrene og barnet. Foreldreveiledning, barnesamtaler, støttekontakt eller miljøterapeut kan være aktuelt. Barnet kan også ha behov for hjelp til å forstå foreldres sykdom gjennom familiesamtaler eller gruppetilbud som “Barn som pårørende”.
Spørsmål som bør undersøkes:
- Hva var årsaken til innleggelsen eller behandlingen, og hvordan fungerer forelderen(e) nå?
- Har barnet fått informasjon og emosjonell støtte?
- Viser barnet tegn på tilpasningsvansker, uro eller overansvarlighet?
- Er det stabile og trygge relasjoner i barnets nettverk?
- Har familien behov for langvarig oppfølging eller tverrfaglig samarbeid?
