En eller begge foreldre soner eller har sonet en straff i fengsel
Logg inn for å fjerne annonser
Svært god fungering
Foreldrene og barnet har fått god støtte under soning. Barnet har blitt godt ivaretatt av en trygg omsorgsperson, og relasjonen til forelderen er bearbeidet. Barnet viser trygghet, trivsel og stabil fungering.
God fungering
Forelderen har sonet og barnet har vært ivaretatt av annen forelder eller nettverk. Barnet har noen reaksjoner, men får emosjonell støtte og hjelp til å forstå situasjonen. Relasjonen til den sonende forelderen er i bedring.
Adekvat fungering
Barnet har opplevd ustabilitet under soning, og det er usikkerhet i tilknytningen til forelderen. Foreldrene har delvis anerkjent belastningen barnet har vært utsatt for, men oppfølgingen er ikke systematisk.
Dårlig fungering
Barnet har vært utrygt under forelders soning og har ikke fått god nok informasjon eller støtte. Det er preget av emosjonelle reaksjoner, savn eller lojalitetskonflikt. Oppfølgingen er svak, og barnet mangler stabile voksne.
Kritisk fungering
Foreldres fengselsstraff har medført alvorlig omsorgssvikt og ustabilitet for barnet. Barnet er preget av angst, utrygghet og brudd i tilknytning. Det er ingen eller mangelfull oppfølging av barnets behov og situasjon.
Artikkel
Foreldre i fengsel er en betydelig belastning for barn. I alderen 6–9 år forstår barnet mer av hva som skjer, men mangler ofte tilstrekkelig informasjon og emosjonell støtte til å forstå og håndtere situasjonen. Hvordan soningen håndteres av foreldre og nettverk har stor betydning for barnets trygghet.
Hvordan barnets situasjon påvirkes her og nå
Barnet kan oppleve skam, savn, forvirring eller lojalitetskonflikt. Hvis det ikke får ærlig og aldersadekvat informasjon, kan fantasiene være verre enn virkeligheten. Dersom barnet mangler trygg omsorgsperson under soning, øker risikoen for utviklingssvikt. Hvordan den gjenværende omsorgspersonen møter barnets følelser, er avgjørende.
Betydning for barnets utvikling over tid
Foreldres fengsling påvirker tilknytning, selvbilde og tillit til voksne. Uten støtte og struktur kan barnet utvikle følelsesmessige og sosiale vansker, samt svikt i skolefungering og relasjoner. Hvis barnet derimot har fått være i trygge omgivelser og fått hjelp til å forstå situasjonen, er det mulig å begrense langtidseffektene.
Hvordan du kan observere og vurdere
Snakk med foreldrene om hvordan soningen er eller har vært håndtert i familien. Har barnet fått informasjon? Hvordan har omsorgen vært ivaretatt under fraværet? Observer barnets følelsesmessige reaksjoner, fungering i skole og samspill med voksne. Vurder om barnet uttrykker savn, uro eller ambivalens.
Tiltak for å bedre fungeringen
Barnet bør få samtaler med trygge voksne om hva som har skjedd. Foreldreveiledning kan styrke hvordan situasjonen håndteres i hjemmet. Samarbeid med skole, barnevern og eventuelt familievernkontor er viktig. I noen tilfeller bør barnet få oppfølging fra BUP eller tilbud gjennom kriminalomsorgens barneansvarlige.
Spørsmål som bør undersøkes:
- Hvem har hatt omsorgen for barnet under foreldres soning?
- Har barnet fått informasjon om hvorfor forelderen soner?
- Hvordan har barnet reagert emosjonelt og sosialt?
- Har barnet stabile relasjoner og trygge voksne rundt seg?
- Har familien fått støtte til å håndtere soningens konsekvenser for barnet?
