Foreldrene bruker positive metoder for å oppnå gode relasjoner til barnet, og for å få barnet til å vise god oppførsel
Logg inn for å fjerne annonser
Svært god fungering
Foreldrene benytter konsekvent varme, anerkjennelse og positiv forsterkning for å bygge en trygg relasjon og fremme ønsket atferd. De setter tydelige, men milde grenser, og hjelper barnet med å forstå og regulere egne følelser. Barnet viser god oppførsel og trygghet i relasjonen.
God fungering
Foreldrene bruker i hovedsak positive metoder som ros, oppmuntring og veiledning. De håndterer de fleste situasjoner på en støttende måte, men kan i enkelte tilfeller bli utålmodige eller reagere med frustrasjon. Barnet opplever stort sett trygghet og respekt.
Adekvat fungering
Foreldrene ønsker å være positive, men klarer det bare delvis. Det brukes noe ros og støtte, men ofte preges oppdragelsen av inkonsekvens eller kritikk. Barnet får varierende signaler og viser usikkerhet i relasjonen og i regeloppfølging.
Dårlig fungering
Foreldrene benytter sjelden positive metoder. De reagerer oftest med kjeft, trusler eller ignorering. Det er lite anerkjennelse eller varme i samspillet, og barnet viser tegn på utrygghet, trass eller tilbaketrekning.
Kritisk fungering
Foreldrene utviser gjennomgående negativt samspill, med nedsettende kommentarer, trusler eller avvisning. Barnet utsettes for emosjonell skade, viser alvorlige atferdsvansker og mangler en trygg relasjon å regulere seg i.
Artikkel
Barn i alderen 6–9 år utvikler i stor grad sin forståelse av relasjoner og regler gjennom samspill med nære voksne. En positiv foreldrestil – der barnet møtes med varme, veiledning og tydelige forventninger – gir best grunnlag for både trivsel og god atferd.
Nåtidige konsekvenser
Når foreldre møter barnet med anerkjennelse, ros og veiledning, oppstår det et trygt klima for læring og relasjonsbygging. Barnet lærer å regulere seg selv, forstår konsekvenser og får støtte til å håndtere egne følelser. Dersom foreldrene i stedet benytter kritikk, trusler eller avvisning, kan barnet utvikle usikkerhet, trass eller lav selvfølelse.
Langsiktige konsekvenser
Positiv foreldrepraksis gir langsiktige gevinster for barnets psykiske helse, relasjonskompetanse og selvregulering. Negativt samspill øker risikoen for atferdsvansker, skoleproblemer og psykiske plager. Barn som vokser opp med støttende og tydelige foreldre, utvikler bedre mestringsstrategier og sosial fungering.
Hvordan vurdere fungering
Spør foreldrene hvordan de håndterer hverdagslige konflikter og hvordan de oppmuntrer ønsket atferd. Observer samspill ved hjemmebesøk – får barnet ros og veiledning, eller domineres samspillet av korrigering? Samtaler med barnet gir også innsikt i hvordan det opplever relasjonen og foreldrenes respons.
Tiltak for bedre fungering
Foreldreveiledning med fokus på positiv grensesetting, emosjonsregulering og relasjonsbygging er sentralt. COS-P, TIBIR Foreldrerådgivning og ICDP er relevante metoder. Foreldre kan også ha nytte av støtte i å forstå barnets atferd og egne reaksjonsmønstre.
Spørsmål som bør undersøkes
- Hvordan håndterer foreldrene hverdagens konflikter og grensesetting?
- Får barnet ros, oppmuntring og anerkjennelse i hverdagen?
- Har foreldrene innsikt i hvordan deres atferd påvirker barnet?
- Er det stress, psykisk uhelse eller belastninger som svekker foreldrenes evne til positiv samhandling?
- Hvordan opplever barnet relasjonen til foreldrene og måten de setter grenser på?
