Foreldrene føler seg maktesløse i forhold til å håndtere barnets atferd
Logg inn for å fjerne annonser
Svært god fungering
Foreldrene håndterer barnets atferd med trygghet og kompetanse. Selv i krevende situasjoner viser de forståelse, setter tydelige grenser og søker hjelp ved behov. De opplever seg som i stand til å møte barnets behov.
God fungering
Foreldrene opplever perioder med usikkerhet, men har verktøy og støtte til å håndtere barnets atferd. De er åpne for veiledning og gjør aktive forsøk på å forstå og regulere situasjoner.
Adekvat fungering
Foreldrene strever med å forstå barnets atferd og føler seg tidvis maktesløse. De har noe innsikt og søker hjelp, men har vansker med å omsette råd i praksis. Situasjonen påvirker samspill og barnets regulering.
Dårlig fungering
Foreldrene føler seg jevnlig overveldet og uten kontroll. De har mistet troen på at de kan påvirke barnets atferd, og reagerer ofte med frustrasjon eller tilbaketrekning. Barnet får lite hjelp til å regulere seg og utvikle gode strategier.
Kritisk fungering
Foreldrene er gjennomgående maktesløse og ute av stand til å håndtere barnets atferd. Det forekommer rop, trusler, fysisk makt eller total fravær av regulering. Barnet er i en utrygg omsorgssituasjon med stor risiko for negativ utvikling.
Artikkel
Foreldre som føler seg maktesløse overfor barnets atferd, mister ofte oversikt, trygghet og kontroll i foreldrerollen. Dette kan oppstå ved reguleringsvansker, utviklingsutfordringer eller ved sammensatte familiære belastninger. Uten støtte kan situasjonen bli fastlåst og skadelig for barnet.
Hvordan barnets situasjon påvirkes her og nå
Et barn som ikke møtes med ro, struktur og regulering, blir ofte selv utrygt, utagerende eller tilbaketrukket. Maktesløse foreldre kan pendle mellom ettergivenhet og strenge reaksjoner. Barnet forstår ikke hva som forventes, og samspillet preges av frustrasjon og uro. Det gir lite rom for læring, lek og trygg tilknytning.
Betydning for barnets utvikling over tid
Uten støtte og regulering risikerer barnet å utvikle atferdsvansker, lav selvfølelse og relasjonelle utfordringer. En foreldrerolle preget av avmakt kan føre til emosjonell distanse og ustabil omsorg. Tidlig intervensjon er avgjørende for å gjenopprette trygghet og utviklingsstøtte.
Hvordan du kan observere og vurdere
Snakk med foreldrene om hvordan de opplever barnets atferd og egen håndtering. Er det preg av avmakt, fortvilelse eller emosjonell utmattelse? Innhent informasjon fra barnehagen om barnets fungering og reguleringsstrategier. Vurder om samspillet preges av konflikt, fravær eller overreagering.
Tiltak for å bedre fungeringen
Målrettet foreldreveiledning, gjerne med praktisk støtte, kan gi håp og konkrete verktøy. TIBIR Foreldreveiledning, COS-P eller Marte Meo kan være aktuelle metoder. Ved alvorlig grad av avmakt bør det vurderes om familien trenger tverrfaglig oppfølging eller avlastningstiltak.
Spørsmål som bør undersøkes:
- Opplever foreldrene barnet som krevende eller uforståelig?
- Har de mistet troen på at de kan påvirke barnets atferd positivt?
- Finnes det støttepersoner eller nettverk som kan avlaste eller veilede?
- Hvordan preger avmakten samspillet og barnets utvikling?
- Trenger familien intensiv støtte for å bryte fastlåste mønstre?
