Barnets språk og atferd er vanligvis sosialt akseptabelt
Logg inn for å fjerne annonser
Svært god fungering
Barnet bruker språk og atferd som er sosialt passende for alderen. Det viser god forståelse for sosiale normer, tar hensyn til andre og tilpasser seg ulike situasjoner uten vansker.
God fungering
Barnet har i hovedsak sosialt akseptabelt språk og atferd, men kan trenge støtte i krevende situasjoner. Det viser vilje til å rette opp atferd ved veiledning og deltar godt i fellesskapet.
Adekvat fungering
Barnet har delvis forståelse for sosiale normer, men bryter dem tidvis gjennom språkbruk eller handlinger. Det lar seg ofte korrigere, men kan ha vansker med å regulere seg i samspill.
Dårlig fungering
Barnet har ofte språk eller atferd som vekker reaksjoner hos andre. Det bruker forstyrrende språk, krenker grenser eller virker lite tilpasset sosialt. Voksne må ofte gripe inn for å regulere situasjoner.
Kritisk fungering
Barnet bruker ofte språk og atferd som er sosialt uakseptabelt. Det viser liten forståelse for normer, krenker andre, har utfordrende adferd og viser begrenset evne til å korrigeres. Det skaper uro og ekskluderes ofte fra fellesskapet.
Artikkel
Sosialt akseptabelt språk og atferd – grunnlag for deltakelse
I alderen 3–5 år forventes det at barnet gradvis forstår og tilpasser seg sosiale normer. Dette gjelder både hvordan barnet snakker og hvordan det oppfører seg i samspill med andre. Sosialt akseptabel atferd gjør det mulig å delta i lek, oppleve tilhørighet og utvikle relasjoner.
Hva det betyr for barnet her og nå
Barn med sosialt passende språk og atferd blir lettere inkludert, får positive tilbakemeldinger og mestrer overganger bedre. De forstår turtaking, bruker høflighetsfraser og uttrykker følelser uten å krenke andre. Dersom barnet ofte bruker språk eller atferd som vekker negativ respons, kan det føre til konflikter, avvisning og lavere trivsel.
Langsiktige konsekvenser ved avvikende språk og atferd
Vedvarende utfordringer med å tilpasse språk og atferd kan gi varige sosiale vansker. Barnet risikerer å bli ekskludert, misforstått eller sett på som utfordrende, noe som kan påvirke selvfølelse og videre utvikling. Det kan også være tegn på språkvansker, reguleringsutfordringer eller omsorgsbrudd.
Hvordan du kan observere og vurdere
Du bør observere hvordan barnet kommuniserer i lek, samspill og rutinesituasjoner. Hvordan reagerer andre barn? Hvordan responderer barnet på veiledning og tilbakemeldinger? Innhent informasjon fra foresatte og barnehagen om barnets uttrykksform og atferdsmønster i ulike sammenhenger.
Tiltak for å støtte sosial kompetanse
Du kan veilede foresatte og barnehagepersonale i hvordan de kan modellere og støtte sosialt passende språk og atferd. Bruk av rolleleker, bilder og historiefortellinger kan hjelpe barnet å forstå grenser og normer. Ved vedvarende utfordringer bør du vurdere språkkartlegging eller utredning av følelsesmessig utvikling.
Spørsmål som bør undersøkes:
- Forstår barnet sosiale regler og hvordan dets atferd påvirker andre?
- Har barnet språkvansker eller reguleringsvansker som påvirker sosial fungering?
- Hvordan møter foresatte og barnehagepersonale barnets uttrykk og atferd?
- Har barnet erfaringer med utrygghet, avvisning eller negativt samspill?
